Det er økonomisk smart å bevare historiske områder og bygg

I NRK sin serie Mesternes mester vises Arendals eldre bebyggelse, kulturmiljøer og vakker natur, og de unngår å filme nyutbyggede områder. Dette er reklame som ikke kan kjøpes for penger. Gjennom flere argumenter basert på forskning og undersøkelser viser vi her at det er økonomisk smart å bevare historiske områder og bygg i byen vår.

Mesternes mester viser Arendals eldre bebyggelse

Siden Mesternes mester rullet over alles tv januar i år, har media skrevet om mange positive ringvirkningene for byen. På 8 sider i Agderposten forrige helg ble Sophienborg beskrevet med husets unike historie. Ukentlig viser NRK nå vakre bilder av vårt lokalsamfunn, og dette bidrar til veldig god reklame, ifølge PR-ekspert Trond Blindheim: «Produsenten har lagt vekt på å få gode bilder av byen og områdene. Dette er reklame som ikke kan kjøpes for penger. Her vises virkelig de fineste stedene fram, sier Blindheim (Agderposten 2.1.2021). I tillegg til vakker natur i har produksjonen valgt å filme eldre hus, historiske områder, vakker natur og gamle fartøy. Bildene på TV er gjerne det samme som turister ønsker å oppleve når de besøker Arendal. Analyser viser at bevaring av kulturmiljøer og eldre bygg bidrar til sysselsetting og verdiskaping i bevaring av eldre bygg. Så vi mener Arendals eldre bebyggelse må sees på som en ressurs! Eksisterende bygg bør få en viktigere posisjon i byutviklingen enn det de har i dag.

Gamle hus er en ressurs

Som eier av et gammelt hus som trenger kontinuerlig vedlikehold, så vil eieren gjerne at regnskapet skal gå i pluss. Særlig for de som driver næring og andre virksomheter. Mange ønsker seg også turister til Sørlandet. Her kan gamle hus være en ressurs! Vi kan vise til mange måter å tjene på å bevare eldre bebyggelse. Ved å skape levende områder med forankring til det historiske så skaper man også steder som tiltrekker seg turister og gir lokalsamfunnet verdier som ikke nyoppførte bygg kan tilby. 

Verdier og bevaring

Det er ikke alltid at man har sett verdien av eldre bebyggelse. Alle kjenner til den langvarige kampen på 70-tallet for å la husene på Tyholmen stå. Fremdeles er dette en kamp man må da, når Demografiutvalget mener at den beste måten å få folk til å flytte til tettsteder, er å rive gamle hus som er dårlig vedlikeholdt. Her hopper utvalget bukk over en viktig kjernesak for kulturminneforkjemperne; nemlig at det er en verdi i eldre bebyggelse. Det kan bidra til tilflytting dersom politikken legger til rette for det. Faktisk kan man også sette en økonomisk prislapp på kulturminner som et uttrykk for hvilke verdier de representerer. Det er gjort i ulike undersøkelser av blant annet Menon Economics (2017) og forfatterne Martin A. Nome og Morten Stige (2016). 

Økonomiske verdier

Undersøkelsene av kulturmiljøer, fredede og listeførte bygg viser at det er god butikk å bevare. Det er verdiskapning knyttet til kulturmiljøturisme, og dette har igjen positive næringseffekter. Undersøkelsen utført av Menon Economics i 2017 viser at betalingsvilligheten er høy der det er høy tetthet av kulturminner, og mange ønsker å bo i et kulturminne eller nær et kulturminne. I en analyse utført av Martin A. Nome og Morten Stige i 2016, sammenlignet de kvadratmeterpriser i Oslo. Analysen viste at folk vil bo i hus eller leilighet med kulturminneverdi, og fredningsstatus er ingen hindring. Samtidig ønsker mange kjente merkevarer å etablere seg i klassiske, eldre bygg, og velger bort de typiske kjøpesentrene. Riksantikvarens siste bystrategi (2017-2020) legger vekt på kulturarvens betydning som ressurs for verdiskaping og reiseliv. Her må vi nevne den nye tittelen på seksjonen i det ny-sammenslåtte fylket vårt som er; Kulturminnevern og kulturturisme. Kulturarv og turisme må sees i sammenheng og løfte hverandre.

Undersøkelsen fra 2017 viser også at verneverdige bygg kan bidra til økt velferd i lokalsamfunnet i form av økt sysselsetting og verdiskaping. Men flere lokalsamfunn i Norge restaurerer ikke eldre bygg kun for å trekke til seg turister; de ser at kulturminner og kulturmiljøer har positiv effekt på lokalmiljøet generelt. Det gir en identitet og følelse av tilhørighet. 

Mulighet og ansvar

Bebyggelsen i gamle Aust-Agder fylke har Norges største tetthet av eldre bygg fra før 1905. Det er et ansvar, men det er også en mulighet! Flere av våre sørlandsbyer har vært skånet for bybranner og mulighetene ligger til rette for å utvikle god håndverkskompetanse og skape bevissthet og stolthet, som igjen kan bidra til stor verdiskaping. 

Dette handler om hva slags utvikling ønsker vi oss i kystbyene våre. Skal vi følge nasjonale undersøkelser og PR-ekspertens syn, så er det god butikk å ta vare på vår gamle bebyggelse! Men vi må gjøre det på en smart måte. Kommunene kan bidra med å være et godt forbilde for privateierne ved å vise at bevaring kan skape vekst, trivsel og et godt lokalsamfunn. Bevaring handler i stor grad også om et positivt klimaregnskap og om sirkulærøkonomi – men det må vi skrive om en annen gang.

Nina Kjølsen Jernæs
Styremedlem i Fortidsminneforeningen, avdeling Aust-Agder

Forrige
Forrige

Risikerer å bli revet.

Neste
Neste

Homborsund brygge.