Høringssvar - Merknader til reguleringsplan for Vesøy m.fl., Grimstad kommune.

Vi har i dag gitt følgende høringssvar i forbindelse med reguleringsplan for Vesøy m.fl. (Soloddveien 66) i Grimstad kommune:

Det vises til deres brev av 8. februar 2023 med varsel om høring rundt ønsket endring av gjeldene reguleringsplan for Vesøy m.fl. i Grimstad kommune. Frist for innspill er satt til 10. mars 2023. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag, ønsker her å komme med våre merknader i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminne- og miljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Deres varsel opplyser at formålet med ønsket reguleringsendring er å legge til rette for å rive eksisterende, eldre bebyggelse (fritidsbolig) og oppføre ny helårsbolig, basert på skisseprosjekt utarbeidet av arkitektselskapet Marius Egeland Arkitekter AS.

Det er Asplan Viak AS som fremmer planforslaget på vegne av det aktuelle områdets eiere (Ingvild Austenå Berg og Andreas Skalleberg) av eiendom 200/220 (Soloddveien 66) og deres kontaktperson arkitekt Marius Egeland.

Vår konklusjon: Planforslaget presenterer et ganske stort inngrep hvor en overkjører grensene som ligger i gjeldene reguleringsplan sine intensjoner. Nybygget er lagt på en høyde helt på grensen til friområdet, ca. 39 meter fra sjøen og innseilingen til Grimstad by. Skissene fremstår som stedsfremmed nær et større helhetlig kulturmiljø som er viktig for Grimstad og Sørlandet. Vi må derfor sterkt fraråde tiltaket slik det fremstår. Vi ber om at nye skisser følger de rammer som allerede eksisterer og blir bedre stedstilpasset.

PROSESS & SAKSDOKUMENTER:

Eiendommen inngår i reguleringsplan for Vesøya m.fl. vedtatt 10. november 1970. Planen angir ikke en tillatt utnyttelse, men viser planlagt bebyggelse som en illustrert firkantet bygning. I tilsvarende saker har Statsforvalteren ment at den illustrerte bebyggelsen i eldre reguleringsplaner angir bebyggelsens plassering og størrelse, og dermed også tillatt utnyttelse.  For å unngå å søke om dispensasjon fra gjeldene rammeverk, ber tiltakshaver om å regulere eiendommen på på ny. 

I møtereferat av 17. januar 2023 mellom tiltakshaver og Grimstad kommune står det under «Estetikk/uforming av tiltaket» følgende: 

Avvik fra gjeldende plan gjelder i hovedsak planinitiativets utnyttelsesgrad, takform og plassering på bolig. Reguleringsplanens intensjon virker å ha vært å legge til rette for en ensartet bebyggelse. Det påpekes fra forslagsstillers side at det er stor grad av boliger i området som avviker fra reguleringsplan i både størrelse, plassering og takform. Stor utnyttelsesgrad er ikke nødvendigvis uønsket, men tomtens egnethet må vurderes. Planenheten påpeker at boligen er tegnet over tomtens høyeste punkt og helt inn til grensen for det grønne friarealet, noe som kan ha uheldige fjernvirkninger. Kotehøyder må vurderes og gjerne illustreres fra flere vinkler. Det anbefales å trekke ny bolig tilbake på linje med eksisterende bygning. Ny bolig sin plassering på tomta for å tilpasses terrenget må vurderes i henhold til estetisk veileder for Grimstad kommune. Når det gjelder arkitektonisk form må det vurderes hvorvidt området fortsatt oppfattes som ensartet i henhold til reguleringsplanens intensjon. Bevisst farge- og materialbruk og graden av refleksjon i glassflater anbefales å brukes som et middel til å tilpasse bygningen bedre til området og unngå at bygget oppfattes som et fremmed element på Vesøya.

RAMMEVERK:

Eiendommen inngår i reguleringsplan for Vesøya m.fl. vedtatt 10. november 1970. Det er tidligere gjort 3-4 mindre endringer innenfor den opprinnelige planen, bl.a. for del av Soloddveien og for nabotomten Soloddveien 64. Ny reguleringsplan for Del av Vesøya ble vedtatt av bygningsrådet i Grimstad 17. oktober 2003. Ny detaljregulering for Soloddveien 64 ble vedtatt av Teknisk utvalg 5. juni 2018. 

Området ligger innenfor 100-meters beltet og er i gjeldene Kommuneplan i dag regulert til boligbebyggelse i den øvre del av eiendommen og friareal i den nedre del av eiendommen mot sjø. 

Eiendommen ligger også innenfor «Kommunedelplan sentrum - Byplanen» og der regulert for boligbebyggelse. Eiendommens nedre del mot sjø er også regulert i «Grønnstrukturplan» for Grimstad kommune.

Det ligger ikke registrerte kulturminner innenfor eiendommen eller planområdet, men der ligger Sefrak-registrerte kulturminner og et undersjøisk kulturminne rett nordøst for planområdet. Allikevel er det viktig å påpeke eiendommen og planområdets viktige plassering i et større og helhetlig kulturmiljø langs Sørlandskysten og midt i innseilingen til Grimstad by som er del av Riksantikvarens NB!-områder av nasjonal verdi. 


Reguleringsplan for Vesøy:
I reguleringsplan for Vesøy som planområdet er en del av står det blant annet følgende:

§2 Bebyggelsen skal plasseres i forhold til veger og grenser som angitt på planen. […].

§3 Bygninger skal ha sadeltak med takvinkel 25 grader. […]

§4 Garasjer skal oppføres i tilknytning til våningshuset. […]. Garasjene skal være tilpasset våningshuset med hensyn til materialvalg, form og farge. 

§5 Bygningsrådet skal ved sin behandling av byggesøknad ha for øye at bebyggelsen får en god utforming og materialbehandling.[…]

§9b Innenfor disse områdene (Merk.: friområde) er det ikke tillatt å drive virksomhet eller oppføre bygg eller anlegg som etter bygningsrådets skjønn er til hinder for områdets bruk som friluftsområde/friområde eller endrer dets karakter som sådant.


Kommuneplan:
Kommuneplanens samfunnsdel sier noe om kommunens overordnede ønsker og mål. I gjeldende kommuneplan fra august 2015 synes det til å være et overordnet fokus på å nå FN’s Bærekraftmål, selv om det kun er klima som nevnes. Under mål 11.4 sies det noe om å styrke innsatsen for å verne om og sik- re kultur- og naturarven. 

I punktet under «Næringsutvikling» står det på side 26 og 27 noe om Grimstad sitt attraktive særpreg og kommunens særegne kvaliteter. Blant annet sier kommuneplanen her følgende: 

Pkt. C - Grimstad utnytter sine særegne kvaliteter og muligheter:
Grimstad har særegne, lokale kvaliteter med historiske røtter som både har betydning for innbyggernes identitet og livskvalitet og for næringsutviklingen i kommunen.

Slik vil Grimstad kommune lykkes:

      • Ha god markedsføring av turistbyen Grimstad; samordnet og koordinert med regional og nasjonal turistmarkedsføring.

      • Bevare skjærgården for allmenheten, tilrettelegge for bruk og overholde strandsonens byggeforbud. 

      • Utvikle tilgjengelighet til og bruk av naturkvalitetene i kommunen.

      • Bidra til å bevare og videreutvikle kommunens maritime tradisjoner. 

      • Videreutvikle og styrke Grimstad bys museers virksomhet som formidler av kommunens historie og identitet.

Kommuneplanbestemmelser:
I kommuneplanbestemmelsene står det blant annet følgende som er aktuelt for denne saken:

§2.5.3 Byggegrense langs sjø (pbl. §11-9, nr. 5, jf. §1-8):
Dersom ikke annet er fastsatt i reguleringsplan eller i kommuneplan gjelder 100-meter byggegrense.

§2.12 Estetikk (pbl. §11-9 nr. 6 og 7):
Tiltak etter pbl. §§ 20-1, 20-4 og 20-5 skal følge estetisk veileder med retningslinjer for Grimstad kommune. Eventuelle avvik skal ha en saklig begrunnelse. 

§2.13 Forhold som skal avklares og belyses i reguleringsplaner (pbl. §11-9 nr. 8):
f) Landskapsvern og kulturminner skal utredes.
j) Områdets grønnstruktur og sammenheng med overordnet grøntstruktur skal utredes og sikres.
l) Det skal gjøres rede for tiltakets estetiske sider. Forhold til tiltaket i seg selv, omgivelsene og fjernvirkningen skal utredes og sees i relasjon til Estetisk veileder med retningslinjer for Grimstad kommune. 

§4.10 Hensynssoner Grønnstruktur, jf. Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv:

§4.10.8.4.1 Retningslinjer for hensynssone friluftsliv - Generelle bestemmelser:
a) For disse områdene skal det tas særlig hensyn til at tiltak ikke skal svekke adkomstmulighetene eller tilgjengelighet. For tiltak i disse områdene skal konsekvenser for friluftsliv gis særskilt vurdering, og eventuelle avbøtende tiltak skal sikre at friluftskvalitetene blir ivaretatt. 

§4.10.8.6 Retningslinjer for hensynssone landskap:
a) Ved tiltak innenfor hensynssonene skal det legges særlig vekt på å unngå fjernvirkning. Viktige landskapsformer og landskapselementer skal skjermes i størst mulig grad. I reguleringsplaner skal det gjøres rede for landskapsvirkninger av planen, både lokalt og eventuelt fjernvirkning.

Kommunedelplan - Byplanen:
I byplanen for Grimstad byområde - «Byplanen» som Vesøy er underlagt står der blant annet følgende:

3.1.1 Forslag til bevaring av bygningsmiljøer:
Byens historiske bygningsmiljøer er en viktig del av kommunens synlige historie, og er en ikke fornybar ressurs. 

Innenfor ”Byplanens” avgrensning er det bebyggelse fra flere århundrer. Husene fra forskjellige tidsepoker er bygget i datidens formspråk. Husene forteller mye om levekårene til de forskjellige tider, og er således håndfast historie i tre dimensjoner. Grimstad er en av få byer på Sørlandet som ikke har vært hjemsøkt av noen bybrann. Et av særtrekkene ved byens uttrykk er dermed en sammensatt bebyggelse som spenner over et tidsrom på 400 år. 

”Byplanen” foreslår å utvide bevaringsområdene for å sikre en større del av den tradisjonelle trehusbebyggelsen.

4.5.3 Hvordan fortette:
[…]. For at resultatet av et fortettingsprosjekt skal bli vellykket, må også prosjektet i seg selv inneholde gode kvaliteter. Her menes arkitektoniske kvaliteter i det som bygges nytt, og samspillet mellom det nye og det eksisterende. Det må foretas en konkret vurdering av landskap, terreng, bebyggelsesstruktur volum/fotavtrykk, takform med takavslutninger, materialbruk og fasadeuttrykk i forhold til hva som kan tillates av nye tiltak. […].

Fortettingsstrategi 1 (Vessøy er nevnt her):
For å sikre en fortetting som tar vare på og viderefører kvalitetene i de etablerte villaområdene foreslås en fortetting med småhuskarakter. En fortetting med småhuskarakter vil videreføre den harmoni og balanse mellom bebygde og ubebygde områder som disse områdene har i dag.

4.6.4 Miljøkvaliteter langs innfartsveiene bør tilføres.
(MERKNAD: Selv om punktet kun nevner bilveier, har fokuset på sjøveien økt, og det er grunn til å tro at dette derfor også har interesse i denne saken.). Hovedvegene må få spesielle krav til estetikk. Innfartsveiene er de besøkendes første møte med byen og bør derfor være innbydende og ønske alle velkommen.  […].


Estetisk veileder for Grimstad kommune:
Jf. Kommuneplanbestemmelsene skal nye tiltak slik som omsøkt detaljregulering følge estetisk veileder for Grimstad kommune vedtatt 4. mai 2009. Her står det blant annet: 

Mange har etterlyst rammebetingelser og estetiske grunnprinsipper som kan innarbeides i kommuneplanen og sikre at byens vekst skjer på en harmonisk måte.

På denne bakgrunn har estetikkutvalget formulert estetiske retningslinjer og rammeverk som er nødvendig for at vår by kan forbli et egenartet og vakkert sted i en kommune der utviklingen skjer hensynsfullt.

Retningslinje 1 - Naturgrunnlaget: Naturgrunnlaget i landskapsformer, geologi og vegetasjon skal respekteres. Det skal legges avgjørende vekt på å bevare heiene, landskapssilhuettene og karakteristiske naturformer i boligfelt og i og omkring byen. Plassering av bygg på skrenter og åskammer skal unngås.

Retningslinje 2 - Estetisk redegjørelse: Alle plan og byggesaker skal tilfredstille rimelige skjønnhetshensyn i forhold til seg selv, til nære omgivelser og fjernvirkning. Kommunen kan kreve særskilt estetisk redegjørelse for alle type saker, dersom en finner grunn til det. 

Retningslinje 3 - Byggeskikk: Det skal legges avgjørende vekt på å bevare den historiske sentrumsbebyggelse og preget av sørlandsby i farge, trekledning og detaljering.
Innslag av utradisjonell og dristig arkitektur skal fortrinnsvis gis rom der den ikke provoserer omgivelsene […]. 

Retningslinje 4 - Signalbygg: Bygg som representerer felleskapets interesser og har kollektiv symbolverdi, som kulturhus, kirker, bibliotek og museer, […]. Det forutsettes at byggets egenart forholder seg til omgivelsene med hensyn til stedsidentitet, proporsjoneying, og farger, og at viktige landskapssilhuetter, […] ikke endres vesentlig.

Retningslinje 5 - Fortetning: Leilighetsbygg og andre tiltak for fortetning i boligmassen skal ikke provosere dominerende byggeskikk eller medvirke til  […] og lite stedstypisk arkitektur i form, materialvalg og dimensjonering. Som hovedregel skal fortetningsprosjekter underordnes eksisterende byggelinjer, volum, takform, gesims og mønehøyder. Forretningsprosjekter skal inngå i helhetlige planer for et område og ikke skje fra tomt til tom.

Regionale bestemmelser:
Agder fylkeskommune ser verdiene i Sørlandskysten og «Sørlandsidyllen» ved at de i sitt handlingsprogram for Agder frem mot 2030 blant annet har lagt til et punkt 1.21 som omhandler Kulturarv - kystkultur/uthavner, og med et ønske om å øke verdiskapingen knyttet til kystkultur, kulturarv i indre bygder og trehusbyene. 

Nå er ikke omsøkt planområde en uthavn, men det er viktig å se at planområdet er et kystnært område og en viktig del av helheten som har stor betydning for regionens helhetlige stolte særpreg og en viktig regional inntektskilde som turistdestinasjon.

Nasjonale føringer:
I «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023» understrekes det at fortetting skal skje med kvalitet i omgivelsene og med vekt på arkitektur, byrom, kulturmiljø, grøntstruktur og andre miljøverdier. 

I tilsvarende saker har Statsforvalteren ment at den illustrerte bebyggelsen i eldre reguleringsplaner angir bebyggelsens plassering og størrelse, og dermed også tillatt utnyttelse. . 

Selv om omsøkt detaljregulering ikke ligger innenfor en hensynssone bevaring (H570), så ligger planområdet godt eksponert fra sjøen, en kyststripe som er en viktig del av det vi kaller «Sørlandsidyllen» - et kulturmiljø i seg selv, med en bygningsarv som er høyt verdsatt både lokalt, regionalt og nasjonalt. Derfor anbefaler vi å bruke Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling. Her står det blant annet:

Selv om strategien fokuserer på kulturmiljøer av nasjonal interesse, bør anbefalingene også legges til grunn for kulturmiljøer av lokal eller regional interesse, da prinsippene for forvaltning av disse ikke i vesentlig grad skiller seg fra forvaltningen av kulturmiljøer av nasjonal interesse. 

Mål 3 - Byens mangfold og kulturhistoriske særpreg er bevart og videreført ved nye tiltak. Den historiske byggeskikken, mangfoldet av bygninger, de karakteristiske trekkene ved bebyggelsen og bebyggelsesstrukturen er sammen med byens topograf og landskap med på å gi byer og steder særpreg og egenart. I forvaltningen av kulturmiljøene er det viktig at særpreget og mangfoldet ivaretas og videreføres ved nye tiltak. I by- og stedsutvikling er det viktig at kulturmiljø ikke behandles som en samling av enkeltbygninger, men som en helhet som sees i sammenheng med omgivelsene. 

I helhetlige og homogene kulturmiljøer av […] regional interesse bør kulturmiljøene behandles som én helhet hvor nye tiltak innordner seg eksisterende bebyggelse og viderefører kulturmiljøets historiske egenart og særpreg.

Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket verdien av viktige kulturmiljøer eller når bygninger går tapt […], kan det gjennomføres byreparasjon. Dette kan være rekonstruksjon, tilbakeføring eller oppføring av nye bygninger som viderefører den lokale, historiske byggeskikken og som ivaretar og viderefører kulturmiljøets egenart og opplevelsesverdier.[…].

Mål 6 - Kulturmiljø brukes som utgangspunkt for utvikling av lesbare og attraktive byer og steder.  […] egenart og særpreg bør ivaretas ved at lokal og regional byggeskikk danner utgangspunkt for ny arkitektur i kulturmiljøer. Nybygg bør være varierte og gjenkjennelige og ikke anonyme og fremmedgjørende. 

SAMMENDRAG:

Planforslaget presenterer et ganske stort inngrep, fra en beskjeden fritidsbolig til et svært dominerende bygg. Eiendommen ligger svært eksponert til, på en høyde og helt uskjermet fra sjøen og innseilingen til Grimstad. Foreslått nybygg ligger helt inntil grensen til Friområdet og er svært stort i forhold til bygg tillatt i plankartet for gjeldene reguleringsplan, se kart under som beskriver dette.

Reguleringsplanen for Vesøy er gammel og kunne absolutt vært oppdatert på generelt grunnlag. Men på et par punker er planen ganske klar; nye bygg skal plasseres innenfor de grenser som er satt og ha saltak.

Eiendommen ligger relativt nært Grimstad by og er en del av Byplanen og estetisk veileder skal følges. Både disse, samt alle de andre rammeverkene (lokalt, regionalt, nasjonalt) som vi har vist til ovenfor er tydelige i forhold til sine intensjoner. Man ønsker å bevare og videreføre områdets særpreg. At der har skjedd uheldige tiltak før kan ikke bety at nye tiltak skal få lov til å «sakte men sikkert spise opp» de gode kvalitetene som allerede finnes og er helheten i kulturmiljøene her og langs Sørlandskysten. 

Vi i Fortidsminneforeningen mener Sørlandet og Grimstad med sin stolte historikk og kultur- og bygningsarv kan forbli en kyststripe med et særpreg som gjør en unike. Vi er takknemlige og stolte over alle de tusener av huseiere som bidrar til å bevare og videreføre dette særpreget. Foreslåtte skisser til nybygg bidrar dessverre ikke til at et slikt særpreg forsterkes.

Vårt unike særpreg i «Sørlandsidyllen» slik en finner i kulturmiljøer som Grimstad by og i innseiling rett ved omsøkt planområde gjør oss stolte og idyllen skaper økonomisk gevinst for mange, samtidig som at kulturarven lokalt/regionalt bevares og videreformidles. 

Arendal ble nylig omtalt som en av tretten steder i verden en må besøke i 2023 og i sin korte anmeldelse nevnes bygningsarven spesifikt gjennom setningen «[…] in the quiet Norwegian town of Arendal, a clapboard paradise on the coast […]». Når vi leser dette, vet vi alle hva en tenker på, nemlig Sørlandsidyllen. Bygningsarven ikke bare i Arendal, men også Grimstad og langs Sørlandskysten er etter vår mening undervurdert, noe en slik fantastisk kåring signaliserer. 

Steder som Vessøy området og Sørlandskysten generelt trenger ikke det noen ville kalle signalbygg, byen og kysten er i seg selv en signalby/kyst, med sin helt særegne bygningsarv. Om vi ønsker å være unike og særpregede som by og region, har vi alle et ansvar for å bidra til at det skjer og hvert prosjekt er viktig.

Vi ber derfor om at kommunen og tiltakshaver som viktige rollemodeller vurderer om en ny reguleringsplan for denne eiendommen er nødvendig, og istedenfor heller følger opp alle de gode planer og intensjoner som er lagt tidligere på alle plan (nevnt ovenfor), og sikrer at nybygget trekkes lengre tilbake, utformes mer tradisjonelt jf. estetisk veileder og inkluderer tradisjonell farget trefasade og får vinklet tak (25 grader eller brattere) med rød eller sorte stein på.  Det bes også om at de store glassfasadene begrenses, grunnet at det er stedsfremmed og bidrar til lysforurensning og sterk eksponering når det er mørkt.  

Til slutt vil vi takke dere for at vi har fått mulighet til å kommentere denne reguleringsplanen for Vesøya i Grimstad kommune. Vi ber om at vi får mulighet til å uttale oss videre i denne saken, frem til saken er endelig.

Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder


KOPI:
- Grimstad kommune
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren
- Statsforvalteren i Agder
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling

 
 
Forrige
Forrige

Merknader til forslag til kommuneplanens arealdel i Arendal kommune, 2023-2033.

Neste
Neste

Merknader til forhåndshøring - Forslag til reguleringsendring, His Brygge i Arendal kommune.