Høringsuttalelse til kommuneplanens arealdel i Lillesand kommune 2023-2035.

29. mar.

Vi har i dag levert følgende høringssvar i forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel 2023-2035 for Lillesand kommune:

Det vises til deres brev av 13. februar 2023 med varsel om førstegangs offentlig ettersyn og høring av forslag til kommuneplanens arealdel i Lillesand kommune for 2023-2035. Frist for innspill er satt til 1. april 2023. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag, ønsker her å komme med våre merknader i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminne- og miljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Lillesand kommune opplyser at kommuneplanens arealdel skal bidra til å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel og gi føringer og sikre arealbruken i kommunen. Målet er at arealdelen skal være et forutsigbart styringsdokument, som skal bidra til å videreutvikle Lillesand kommune på en bærekraftig måte i et langsiktig perspektiv. Kommunen opplyser også at det har vært behov for en mer omfattende endring i arealdelen i denne runden.

Vår konklusjon: Lillesand skal være utrolig stolte over de kulturmiljøkvaliteter de har, kvaliteter som kan brukes i en viktig merkevarebygging som et av Sørlandets mest attraktive steder. Men i dag har kommunen kun ti hensynssoner for bevaring, et utrolig lavt tall som ikke er representativt for de kulturmiljøkvalitetene man har. Vi ber derfor om at flere hensynssoner legges til i kartverket, samtidig som at det legges til bestemmelser for disse nye områdene i kommuneplanbestemmelsene. Dette er et arbeid som ikke vil tappe økonomiske eller andre ressurser utover det som må forventes. Videre mener vi at et slikt tiltak vil bidra til videre vekst, samtidig som at man sikrer god kvalitet i nye tiltak og slik at færre interessekonflikter oppstår.

PLANBESKRIVELSE:

Vi har følgende kommentarer til planbeskrivelsen. Forslagene må gjerne tilpasses bedre av Kommuneplanutvalget, om utvalget finner at det juridisk ikke kan stå akkurat slik det er foreslått :

PUNKT 2 - Overordnede føringer, side 2:

Kjempeflott at bærekraftsmålene har fått stort fokus. Allikevel mener vi at også FN’s Bærekraftmål nummer 12 - Ansvarlig forbruk og produksjon, må legges til. Under dette målet mener vi at spesielt mål 12.b) som sier «Utvikle og innføre metoder for å måle effekten av bærekraftig reiseliv som skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter», samt mål 12.5 , er viktig at blir tatt med.

I mål 12.5 står det at «Innen 2030 redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk». De fleste tenker ikke på gjenbruk av bygg her, men gjenbruk av bygninger og kulturminner er også et godt miljøtiltak. Vi viser i denne sammenheng til en studie fra SINTEF avsluttet i 2020. Her står det blant annet at «Gjenbruk av eksisterende bygninger kan bidra til å redusere klimagassutslipp».

I den sammenheng kan det være viktig å avklare bygg som står tomme og istedenfor at huseier lar de fortsetter å forfalle. Her kan kommunen i samarbeid med andre komme inn som en viktig aktør for å motivere eier til å selge til nye eiere som ønsker å gjenbruke og bevare bygget/kulturminnet.

Det kan om kommunenplanutvalget mener det er riktig være aktuelt å også legge til et eget punkt kalt «Boligreserve» under punkt 5.1.1 - «Bebyggelse og anlegg» som setter søkelyset på bygg som ikke er i bruk, men som kan gis ny bruk.

Det er også viktig at plan- og byggesaksavdelingen bruker retningslinjene i TEK17 til det fulle. Denne forskriften anses oftest kun som «Ja-loven», men der finnes muligheter for å ta miljøhensyn i kapittel 9.

Dagens regelverk er i stor grad tilpasset riving og nybygging, og flere har tatt til orde for at det må lages en byggteknisk forskrift som i større grad tar hensyn til ombruk og rehabilitering. Tolkningen og praktiseringen av dagens regelverk ivaretar heller ikke alltid intensjonene. Dersom § 9-1 Generelle krav til ytre miljø i TEK17 hadde blitt fulgt (Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst mulig belastning på natur-ressurser og det ytre miljøet. Byggavfallet skal håndteres tilsvarende.), ville mye vært oppnådd, særlig hvis man samtidig tok hensyn til EUs strategi for sirkulær økonomi. TEK17 § 9-5 Byggavfall kan også bidra til å sikre at bygg får en lengre levetid (Byggverket skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at avfallsmengden over byggverkets livsløp begrenses til et minimum. Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning.).

TEK17 § 9-1 Generelle krav til ytre miljø gir kommunene hjemmel til å stille krav til klimagassvurderinger. Klimagassberegninger av bygninger i Norge utføres i dag iht. NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Standarden kan anvendes for både nye bygninger og i forbindelse med ombygging av eksisterende bygninger.

PUNKT 2 - Overordnede prinsipper og strategier for arealplanlegging, side 3:

Punkt 8: Vi ber her om at man legger til «god stedstilpasset vekst», slik at setningen blir «Bevare historiske sentra samtidig som det tilrettelegges for god stedstilpasset vekst». Fokuset på å tilpasse seg stedlige forhold har i forvaltningen på nasjonalt og regionalt nivå økt betydelig de senere år, og sterke kontraster og brudd med stedlige forhold er ikke lengre ønskelig. Kulturminneverninteressene ønsker også vekst, men veksten må i områder av høy verdi gjøres med kvalitet. Vi har opplevd helt unødvendige interessekonflikter de senere år, fordi verne- og næringsinteresser har blitt stilt opp mot hverandre.
Punkt 14: Vi ber her om at man legger til «stedstilpasning», slik at setningen blir «Hensynta estetikk og stedstilpasning ved nye fysiske inngrep». Fokuset på å tilpasse seg stedlige forhold har i forvaltningen på nasjonalt og regionalt nivå har økt betydelig de senere år, og sterke kontraster og brudd med stedlige forhold er ikke lengre ønskelig.
Punkt 15: Vi ber her om at det her legges til «kulturmiljøer», slik at setningen blir «Ivareta kulturminner og kulturmiljøer». I forbindelse med gjennomgangen av kulturminneloven, snakkes det nå om å endre tittelen til kulturmiljøloven og det har blitt en standard i kulturminneforvaltningen å også bruke kulturmiljø i beskrivelsen.

PUNKT 2 - Lillesand sentrum:

Her mener vi Lillesand kommune bør si noe om at kommunen ønsker å forplikte seg til å ha sine avdelinger lokalisert i eller rett ved sentrum. Det i seg selv sender et signal om ønsket om å bruke byen, samtidig som at det tjener næringslivet ved at de ansatte bruker byens sentrum i lunsjpauser og rett etter arbeidstid.

PUNKT 2 - Presiseringer til prinsipper og lokalisering:

Vi ber om at en i punkt tre legger til «stedstilpasning», slik at setningen blir: «Det skal tas hensyn til klimautfordringer og god stedstilpasning, blant annet ved materialvalg». Vi mener at Lillesand og Sørlandets bygningsarv er særegen og unik, og fortsatt har regionen mulighet til å fremstå som unik og med det mer attraktiv som destinasjon. Her er ikke bare hvert enkelt kulturminne og Lillesand sentrum eller Brekkestø viktig, hele kommunen spiller en viktig rolle.

KAPITTEL 5 Beskrivelse av planforslaget:

Vi kommer under kun med noen få punkter, mer utfyllende kommentarer til behov/ønsker finner dere lengre nede i vårt høringssvar, under «Planbestemmelser og retningslinjer».

PUNKT 5.2.4 Hensynssoner - Hensynssone bevaring kulturmiljø (H570):

Selv om det er gjort mindre tillegg, mener vi disse områdene må få større fokus. At kommunen per i dag kun har 10 (+1) hensynssoner bevaring er ikke representativt for de fantastiske kulturmiljøverdier kommunens befolkning besitter og forvalter.

Derfor mener vi at flere hensynssoner må tilføres og man må rette særlig fokus på kystområdene, mye grunnet områdenes store verdier i markedsføringen av kommunen og regionen, og selvfølgelig også grunnet kulturmiljøverdiene. Skal man kunne forstå historien til uthavnene, må man også sørge for at kulturmiljøet (inkl. landskapet) forblir lesbar i fremtiden. Det er også avgjørende for Lillesands identitet at disse bygningsmiljøenes kvaliteter i størst mulig grad opprettholdes.

At der kommer nye hensynssoner er et kvalitetsstempel og betyr ikke at man ikke kan foreta seg noe. Det betyr kun at man skal være ekstra bevisste «merkevaren» og kulturmiljøverdiene, og med det ha større fokus på hva man gjør og hvordan det gjøres.

Vedlagt kart beskriver allerede eksisterende hensynssoner bevaring og nye hensynssoner bevaring som vi ønsker lagt til. Flere av disse er også nevnt i konsekvensanalysen og grunnlaget for disse nye sonene ligger i tetthet av Sefrak registrerte bygg og andre data vi har funnet, blant annet i lokale historiebøker. Her er noen av de nye hensynssonene vi ber om at blir lagt til:

Blindleia: I dag er kun et par områder her angitt som hensynssoner, men Blindleia er mye mer enn kun disse små uthavnene. Området er en viktig merkevare for landsdelen og består av en rekke Sefrak registrerte bygg som følge av sine alderskvaliteter.

I Agder fylkeskommune sin uthavnskartlegging har man beskrevet influenssonene rundt de ulike uthavnene. Med influenssone menes det landskapet og landskapsrammene som er viktig for møtet med og opplevelsen av uthavna med tilkomst fra sjøen. Brudd og sterke kontraster må i disse områdene unngås. Siden dagens hensynssoner ikke har inkludert disse områdene, ber vi om at også disse områdene tillegges hensynssone bevaring.

Dette betyr blant annet at følgende område bes lagt til: Ulvøya, Kviviga, Ramsøya, Natvig, Langholm, Gamle Hellseund, Bjørnholmen, Perlevika, Blikssund, Kjeholmen, Kalvøya, Krossen, Furøya, Ågerøya, Kjøbmannsvig, Flesi, Ullerøya, Brekkestø, Stutti, Justøyveien, Torskebekk, Espeviga, Sundet, Skøyerøybukta, Saltholmen, Norden, Svinøy, Flørenes.
Husmannsplass: Rundt 1850 var der like mange husmenn som bønder. I dag er husmannsplassene nær borte. Finnes der en eller flere husmannsplasser som ikke er forandret for mye på, bør disse belegges som hensynssone. Dette er kritisk viktig at dette sikres før denne viktige historien er helt visket ut fra Lillesands stolte historie. Vi er kjent med at der var flere husmannsplasser i områdene Glamsland, Bjelland, Kaldvell, Grimenes, Heldal, Lofthus og vestre Vallesverd, men vi har ikke klart å avdekke om noen av disse plassene fortsatt står. Vi ber ikke om at det legges ned store ressurser i dette, men er noen kjent med at der finnes en/flere tidligere husmannsplasser der bygningsmiljøet fortsatt er «lesbart» så ønsker vi at det blir underlagt i hensynssone.
Lillesand sentrum: Utvidelse er viktig for å sikre at man i fremtiden får god stedstilpasning (volum, utforming, farge, takform) i randsonene inn mot NB!-området.
Tingsaker: Se konsekvensanalyse.
Kaldvell, Sådehola.
Grimenes
Tingsbekk
Vestre Moland kirke, Prestegården, Møglestu, Innfartsåren fra Møglestu mot sentrum.
Glamsland.
Sangereid, Skalle.
Moi, Dalane, Sandvika, Skibbuhei, Augland, Fjelldal, Dretteviga.
Kornnes, Sagvollen, Vestre Vallesverd, Hellevig.
Kjøstveit.
Isefjær.
Kvåse.
Krossnes, Dybedal, Ribe, Ytre Årsnes,

Ressurskrevende? Det sies i forslaget til planbeskrivelsen at det vil være for ressurskrevende å legge til flere hensynssoner, det er vi helt uenige i. Disse utfordringene har tidligere også blitt tatt opp i andre kommuner, slik som i Arendal som også har opplevd ressursmangel.

Der kom de blant annet til (kommunedelplan for kulturminner, side 17) at «Det viktigste tiltaket med tanke på plan- og byggesaksbehandling er å få registreringene inn i eget kartverktøy.» «De foreslåtte tiltakene dreier seg om hvilken retning forvaltningen skal ta fremover mer enn å foreslå helt nye tiltak. Tiltakene vil derfor gi lite økonomiske konsekvenser utover det som kan forventes i en kommune.».

Å legge til kulturmiljøer som hensynssoner bevaring inn i kartverket synes derfor som et enkelt og lite kostnadskrevende tiltak og må etter vår mening sikres.

Man trenger altså ikke å lage kostbare reguleringsplaner for hver hensynssone, selv om det allerede er gjort tidligere for soner som Brekkestø, Ågerøya, Ulvøysund, osv. I kommuneplanbestemmelsene kan man lage rammer for hensynssoner bevaring, samt vise til at i de hensynssoner som allerede er regulert så gjelder bestemmelsene gitt i reguleringsplanen.

Det er også viktig å se at man ikke trenger å lage en ressurskrevende kartlegging. Grunnlaget for de nye hensynssonene har vi hentet i kartverket med tetthet av Sefrak registrerte bygg, informasjon fra lokale historiebøker, osv. Videre vil de fleste plan- og byggesaker i hensynssoner bli sendt til uttalelse hos kulturminnevernet i Agder fylkeskommune, som vil kunne komme med mer utfyllende kartlegging i hver enkelt sak.
Vi oppfordrer videre at kommunen sørger for et bedre kartsystem for sine ansatte og de som bruker kommunes kartverk, da man med dagens kartsystem fra kommunekart.no har få valgmuligheter. F.eks. slik som å blant annet få opp gjeldene hensynssoner (i dag må man gå inn på hver enkelt kommune for å søke opp status, noe som er svært tidkrevende). Kartsystem fra karttjenester.ikt.agder.no (bla. brukt i Arendal kommune) har betydelig flere valgmuligheter og er mindre tidkrevende å bruke slik vi har erfart. Hvis dette anses som økonomisk umulig, ber vi om at man videreutvikler hensynssonebasen (klikk her), og legger til lenken på kommunens nettsider under «Planarbeid» og boksen «Kart».

PUNKT 5.2.4 Hensynssoner - Båndleggingssone for kulturmiljø (H730):

Det er ikke lagt opp til et eget punkt her, men alle freda anlegg i Lillesand kommune bør sikres med båndleggingssone kulturmiljø (H730), hvor det vises til at «Området er båndlagt etter Lov om kulturminner». Disse områdene må avmerkes i kartverket, men det er ikke behov for planer utover det. De freda kulturminnene i Lillesand kommune er listet opp opp på kulturminneplanens side 30.

PUNKT 5.3.3 Bestemmelsenes kapittel 2:

§2-9 Fasader, skilt og reklame (pbl. §11-9 nr. 5):
Flott at det her vises til retningslinjene i Formingsveilederen som gjeldene.
§2-11 Miljøkvaliteter og bevaring mv. (pbl. §11-9 nr. 6 og 7):
Her har vi kommentarer, se «Planbestemmelser og retningslinjer» nedenfor.

PUNKT 6.1.1 Endringer av arealinnspill etter bystyrets vedtak 2.2.23:

Innspill 135 - Flørenesstien 2: Det er noe utydelig om tiltak er vedtatt her, annet enn at ønsket tiltak vil få store negative følger for kulturminnet (steinalderbosetting). Vi er ikke kjent med hva tiltakets detaljer og hvordan det søkes løst, men vi ber om at man går i dialog med kulturminnevernseksjonen i Agder fylkeskommune for å se på alternative løsninger, om dette allerede ikke er gjort.

I tillegg til et automatisk fredet kulturminne i området, ligger tiltaket innenfor eller i randsonen til eksisterende hensynssone bevaring (reguleringsplan for Flørenes), og tiltak innenfor eller i randsonen må utføres på en god måte som ikke forringer kulturmiljøkvaltetene i hensynssonen. Denne hensynssonen har vi også foreslått utvidet.

Skal nye tiltak tillates her må det skje utenfor det automatiske freda området, en må sikre at det ikke tillates flatsprengning, samt at det settes tydelige krav til utforming godt stedstilpasset gjeldene hensynssone/verneplan for Flørenes. V

ANNET:

Nasjonale føringer for arealplanen:
Det bør tydeliggjøres hvilke nasjonale forventninger kommunen har basert sitt arbeid på og hva de ønsker å følge. Her kommer inn nasjonale forventninger til kommunal planlegging, det grønne skiftet, naturkrisen, og andre nasjonale føringer. Under andre nasjonale føringer bes om at følgende føringer fra kulturminnevernet legges ved:

Meld. St. 16 (2019-2020): Nye mål i kulturmiljøpolitikken.
Meld. St. 18 (2016-2017): Bærekraftige byar og sterke distrikt.
Riksantikvarens klimastrategi for kulturmiljøforvaltning (2021-2030)
Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling (2021)

Veiledere:
Vi anbefaler at det settes av tid for kommuneadministrasjonen til å få laget rutiner i samarbeid med blant annet byens eiendomsmeglere og andre, slik at nye eiere som har kjøpt eiendom som ligger innenfor hensynssone bevaring, reguleringsplan for vern, eller inneholder bygg som er Sefrak-registrert eller fredet, gjøres kjent med gjeldene planverk og gis gode veiledere.

Her kan fylkeskommunens kulturminnevernseksjon eller vi i Fortidsminneforeningen sikkert bidra med kunnskap og råd.
Krav til håndverkere:
Vi har dessverre den siste tiden opplevd flere saker hvor det er utført tiltak som har bidratt til å svekke verdiene innenfor viktige kulturmiljøer som har et tydelig rammeverk. For å bidra til at de som utfører jobben faktisk har kjennskap til gjeldene regler, ber vi om at kommunen i samarbeid med kulturminnevernet lager obligatoriske kurs for håndverkere som skal utføre arbeid innenfor disse viktige kulturmiljøene. Uten større kunnskap hos de som faktisk utfører jobben, vil man mislykkes med å bevare kvalitetene og også å videreføre den immaterielle kultuarven til kommende generasjoner slik at fagkunnskapen dør ut. En bør vurdere at det stilles krav til kompetanse og kjennskap til planverket, i planbestemmelsene for slike viktige kulturmiljø.
Kulturminne- og museumsplan for Lillesand kommune:
I denne planen står der en rekke mål for uthavnene, trehusmiljøer og bygningsarven, omlands- og innlandskulturen, veier og ferdsel, og krigsminner. En bør på ny gå igjennom denne planen og jobbe videre med de tiltak som enda ikke er gjennomført.
Nettsiden til Lillesand kommune:
Under boksen «Plan, bygg og eiendom» ber vi om at man enkelt legger til en ny boks som kalles «Kulturmiljø & Bygningsvern» eller lignende, hvor en legger til mer informasjon slik som man f.eks. har på nettsiden til Gjerstad kommune, se her. Her vil det være naturlig å legge til for eksempel lenke til formingsveilederen, kommuneplanbestemmelser for hensynssoner, bestemmelser i vernesoner, lenke til kartet med hensynssoner, byggeskikkprisen, tilskuddsordninger, tenk deg om før du river, osv. Her bidrar vi gjerne med å sette opp et forslag, om ønskelig.

PLANBESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER:

Vi har følgende kommentarer til foreslåtte planbestemmelser. Forslagene må gjerne tilpasses bedre av Kommuneplanutvalget, om utvalget finner at det juridisk ikke kan stå akkurat slik det er foreslått:

INNLEDNING:

Det hadde vært ønskelig å sett et eget avsnitt som sier noe hensikten med arealdelen, slik som for eksempel:

Arealdelen med bestemmelser skal bidra til å utvikle Lillesand i tråd med målsettingene i kommuneplanen. FN’s bærekraftsmål skal være bærebjelken for utviklingen av Lillesand kommune.

DEFINISJONER:

For å skape større forståelse for at kulturminner har en verdi, burde man legge til definisjoner som følgende:

Bærekraftig utvikling: Utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.
Gjenbruk: Begrepene gjenbruk og ombruk brukes ofte om hverandre. Med gjenbruk menes her nyttiggjøring (gjenvinning og ombruk) av materialer og andre restprodukter som tilfaller ved ombygging eller riving av en bygning.
Kulturmiljø: Område av kulturhistorisk verdi der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturmiljø kan omfatte både bygde og naturgitte elementer. Meld. St. 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken - Engasjement, bærekraft og mangfold, innførte begrepet «kulturmiljø» som en samlebetegnelse for begrepene «kulturminner, kulturmiljøer og landskap».
Kulturlandskap: Alt landskap som er påvirket av mennesker. Betegnelsen brukes når det fokuseres på den menneskelige påvirkningen på landskapet, og særlig ofte om jordbrukslandskap.
Kulturminne: Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi er kulturminner, eller kan inngå som del av et kulturminne. Kulturminner kan for eksempel være bygninger, gjenstander, hager, gravhauger, båter eller veidar. Det skilles mellom løse og faste kulturminner.
Landskap: Slik det fremgår av Europarådets landskapskonvensjon, er landskap et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Landskap favner både natur og kultur, det naturgitte og det menneskeskapte. Betegnelsen omfatter alle typer landskap, som for eksempel jordbruks-, industri-, kyst-, by-, og fjellandskap.
Sirkulærøkonomi: Et prinsipp for systemer og prosesser for å opprettholde verdien av strukturer, produkter, materialer og ressurser så lenge som mulig, i et lukket kretsløp hvor målet er blant annet å minske avfall og behovet for nye råvarer.
Stedsutvikling: Handler om å bygge videre på byer og steders lokale særpreg og videreutvikle disse med fokus på sosiale, kulturelle og/eller fysiske kvaliteter slik at de blir med mulig lesbare og attraktive.
Stedsidentitet: Har med interasksjon mellom menneske og sted å gjøre. Stedsidentitet er omskiftelig og baserer seg på menneskers subjektive oppfatning av, og tilknytning til, steder. Stedsidentitet kan oppfattes både individuelt og kollektivt.
Stedskvalitet: Innebærer å ivareta eller utvikle kvaliteter i byer og på steder, som for eksempel sosiale felleskap, natur, lokalt særpreg og materialkvalitet og karakter i bygde omgivelser.
Tilpasset ombruk (Adaptiv reuse): Begrepet brukes om bygninger hvor endring skjer på premissene til arkitekturen som allerede foreligger, med opprinnelig bruk eller endre bruk. I motsetning til transformasjon, som ofte går ut på å endre bygningens struktur, innebærer «tilpasset ombruk» en grunnleggende tanke om å ta utgangspunkt i eksisterende bygningsstruktur, hvor bygningen danner premisser for bruken.
Transformasjon: Begrepet har flere betydninger og brukes for omdanning og omforming av bygninger og arealer. Transformasjon innebærer som regel endring eller inngrep i bygnings- eller bystruktur. Innenfor arkitektur kan begrepet brukes kombinert med tiltak som rehabilitering, ombygging og tilbygg. I byutvikling innebærer transformasjon som regel at et område får nye funksjoner og kan innebære sanering av areal før ny struktur, som gater, byrom og bygninger, etableres. Et alternativt begrep til transformasjon av arealer i byutvikling er «byomdannelse». Et alternativt begrep til bygningstransformasjon er :tilpasset ombruk».
Verneverdig kulturminne/kulturmiljø: Verneverdig eller bevaringsverdig brukes om et kulturminne eller kulturmiljø som har gjennomgått en kulturhistorisk vurdering og er identifisert som verneverdig. Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme og brukes om hverandre. De fleste verneverdige kulturminner eller kulturmiljøer er ikke formelt vernet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Mange blir likevel tatt vare på fordi de oppfattes som verdifulle av eiere og brukere.

KAPITTEL 2:

Punkt §2-11 punkt 3 (Bevaringsverdige bygninger og kulturmiljø):

I dette punktet og i kapittel 5 (hensynssoner) må det ryddes opp og tydeliggjøres. Slik det fremstår i dag er det rotete, forvirrende og lite tydelig. For å tydeliggjøre ting mener vi at en må dele opp i fire kategorier:

- Estetikk (pbl. 11-9 nr. 6).
- Hensynssoner (pbl. 11-8, bokstav C og §11-9 nr. 7).
- Verneplaner (Reguleringsplaner).
- Båndleggingssoner kulturmiljø (H730).

Dette betyr at vi ber om at:
- Bestemmelsenes §2-11 bør endre tittel til «Estetikk, miljøkvaliteter, farer mv.».
- Bestemmelsenes §2-11 punkt 3 gjøres om til «Estetikk» og bestemmelsene endres.
- I Kommuneplanbestemmelsene sitt kapittel 5 (Bestemmelser til hensynssoner) lager
   man tre nye (eksisterer ikke i dag) punkter med bestemmelser for 1) Hensynssoner
   bevaring (H570), 2) Verneplaner (Reguleringsplaner), og 3) Båndleggingssoner
   kulturmiljø (H730).

Se nærmere forslag under.

KAPITTEL 2 - §2-11 PUNKT 3 - Forslag til endring:

Vi foreslår følgende nytt punkt 3 (Estetikk, pbl. §11-9 nr. 6):

Retningslinjer ved planlegging, utbygging og gjennomføring av nye tiltak:

Bebyggelse og anlegg skal underordne seg viktige landskapstrekk og tilpasses eksisterende terreng. I dette ligger målsetning om minst mulig inngrep for å spare natur og gi kvaliteter i området og til utbyggingsprosjekter. Åsprofiler, bekkeløp med kantvegetasjon, landskapssilhuetter og horisontlinjer skal bevares.
Bebyggelse og anlegg skal lokaliseres/plasseres slik at viktige stier/barnetråkk (stier fra boligområder til offentlige funksjoner som skole, barnehage, lekeplass og kollektivholdeplasser) opprettholdes/sikres.
Nye tiltak skal plasseres og utformes i samsvar med karakteren i omgivelsene slik at det oppnås et helhetlig preg. Plassering, herunder også høydeplassering, skal tilpasses tilliggende bebyggelsesstruktur. Utforming skal tilpasses de naturlige og bygde omgivelser gjennom valg av form, volum, skala, høyder, takform, fasadeutrykk og materialbruk.
I områder med enhetlig bebyggelsesmønster (planmessig plassering av bygning i forhold til andre bygninger, veg, eiendomsgrense, møneretning) skal ny bebyggelse videreføre områdets stedskarakter. Det samme gjelder ved rehabilitering, tilbygg/påbygg og fasadeendring.
Der ny bebyggelse plasseres mot vei, sjø og/eller vassdrag, og eksisterende bebyggelse i nærområdet har enhetlig avstand til vei, sjø og/eller vassdrag, skal denne avstanden videreføres. Dersom ny bebyggelse ikke er plassert mot vei, sjø og/eller vassdrag, skal plassering av bebyggelse på tilgrensende eiendommer samt hensyn til bevaring av eksisterende terreng og vegetasjon være førende for plasseringen av den nye bebyggelsen.
Nye tiltak i tettbebygd strøk og by/lokalsentre skal fremme gode gate og uterom, samt ta vare på og utvikle eksisterende vegetasjon og landskapsbilde.
Områder med påvist viktig biologisk mangfold og verdifulle naturverdier skal bevares/sikres. Ny bebyggelse i randsonen til hensynssoner bevaring (H570) skal ikke bidra til å redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske kulturmiljøet.

KAPITTEL 5 - Bestemmelser til hensynssoner - Forslag til nye punkter - Hensynssoner bevaring:

Vi foreslår følgende nytt punkt for «Sone med særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø, pbl. §§11-8 bokstav c og 11-9 nr. 7»:

For områder som inngår i egne reguleringsplaner for vern (slik som Lillesand sentrum og enkelte uthavner), gjelder bestemmelsene i den enkelte reguleringsplan.

For hensynssoner som ikke er underlagt egen reguleringsplan så har sonen til hensikt å sikre bevaring og vern av eldre bebyggelse og historiske spor i landskapet.

Den antikvariske verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart, og områdets særpregede miljø videreføres. Kommunen kan sette krav til håndverkskompetanse.
Ved erstatning av byggverk etter brann eller annen uopprettelig skade på bevaringsverdig byggverk bør ny bebyggelse ha samme funksjon, utforming, plassering, dimensjoner, takform og høyder. Det skal benyttes tradisjonelle materialer og byggeteknikker.
Ved utbedring/reparasjon/vedlikehold bør bygningsdeler repareres på tradisjonell måte, og en bør unngå å bytte ut mer enn nødvendig. Yttervegger, tak, vinduer, dører og andre detaljer skal være tilsvarende eller tilpasses de originale. Ved dokumentert fravær av verneverdier skal bygningsdeler som yttervegger, tak, vinduer og dører tilpasses- og underordnes strøkets karakter/bevaringsverdig tilliggende bebyggelse.
Tekniske anlegg som antenner, solcellepanel, varmepumper og ventilasjonsanlegg bør ikke monteres på fasader mot sjøen eller det offentlige rom.
Terrengformasjoner, hageanlegg, stier/trappeløp/snarveier ol., murer, hustufter, alleer, rydningsrøyser, merkesteiner, krigsminner, steingjerder, brønner og brønnhus og rekkverk med mer skal bevares.
Nye boliger og tilbygg skal i karakter, form (volum, proporsjoner, takform og høyde) materialvalg og plassering, tilpasses tilliggende bebyggelse.
Nye uthus, garasjer og lignende bygninger skal ha en utforming og materialbruk som underordner seg hovedbygningen (bolig på samme eiendom) i størrelse og proporsjon. Nye murer, konstruksjoner og anlegg skal ha en tradisjonell utforming og materialbruk.
I tilstøtende randområde bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske kulturmiljøet.
Der reguleringsplan kreves innenfor og i randsonen til hensynssone skal det holdes forhåndskonferanse. Kulturminnevernet v/fylkeskommunen skal gis mulighet til å delta i forhåndskonferansen for å avklare rammer og innhold jf. Pbl. §12-6 første ledd, pbl. §12-11 tredje setning, og pbl. §29-2 siste setning før innspill er hensyntatt. Kulturminnevernets kommentarer med tanke på bevaring, størrelse, og stedstilpasset utforming skal være hensyntatt.
I havner skal brukere som ikke er fastboende sørge for båtfortøyning ved bruk av moringsliner med synkeline inn til brygga, uten bøyer. Dette for å sikre fri ferdsel jf. Lov om havner og farvann §14 i perioder der ikke er båter fortøyd, samt for å sikre at kulturmiljøet ikke skjemmes. (Merknad: Språk må gjerne endres på).

KAPITTEL 5 - Bestemmelser for områder regulert for vern:

For at forvaltning og folk generelt skal forstå forskjellene bes det om at man tydeliggjør ved også å inkludere et eget nytt punkt for «Soner regulert for vern - Verneplan»:

Følgende områder har egne reguleringsplaner med egne bestemmelser for vern. Kommunen kan i tillegg til disse bestemmelsene sette krav til håndverkskompetanse innenfor disse planområdene:

Lillesand sentrum, øst (planid: 20010026 og Formingsveilederen)
Lillesand sentrum, vest (planid: 20010027 og Formingsveilederen)
Ramsøya (planid: 20010012)
Flørenes (planid: 20010018)
Bjørnholmen (planid: 20010014)
Ulvøysund (planid: 20010011)
Gamle Hellesund (planid: 20010013)
Brekkestø (planid: 20010015)
Skolebygg Gamle Hellesund (planid: 19820005)
Åkerøya (planid: 20010016 og 20020001)

KAPITTEL 5 - Bestemmelser for båndlegging kulturminner:

Vi foreslår følgende nytt punkt for «Sone båndlagt etter lov om kulturminner - H730, pbl. §11-8 bokstav d»:

Området er båndlagt etter Lov om kulturminner.

SAMMENDRAG:

Vi ønsker å rose Lillesand kommune for flott arbeid med kommuneplanens nye arealdel for 2023-2035. Vi har opplevd forståelse, samt raske og gode tilbakemeldinger når vi har hatt spørsmål. Dette takker vi dere for.

Arbeidet med dette høringssvaret har også gjort oss dypt rørt og stolte over de kulturmiljø verdier som man besitter i Lillesand kommune. I flere tiår har mange jobbet hardt for å bevare disse verdiene og vi håper at kommunen i ny revidert kommuneplan vil bidra til å styrke forutsigbarheten for kulturmiljøene som en del av en merkevarebygging for kommunen og ikke minst hele regionen.

Tidligere i vinter ble en av kystkommunene i gamle Aust-Agder kåret til et av 13 steder i verden som bare må besøkes, og her nevnes bygningsarven spesifikt gjennom «…a clapboard paradise». En fantastisk, men ikke overraskende, anerkjennelse over verdien av de særpregede kulturmiljøene og alle menneskene i regionen vår. En slik fortsatt anerkjennelse er avhengig av forståelse for kulturarven og tydelige gode rammer i planverket. Mesternes Mester som ble spilt inn i Lillesand for litt siden har også tydeliggjort hvilke kvaliteter og kulturmiljøer en kan spille på fremover.

At kommunen kun har 10 hensynssoner bevaring er ikke representativt for en kommune med en så stolt historie. Derfor har vi kommet med et billig forslag til en rekke nye hensynssoner, som ikke vil koste kommunen noe utover det som må forventes. En må kun sørge for at de nye hensynssonene legges til i kartverket og at nye bestemmelser for disse områdene legges til i kommuneplanbestemmelsene.

I tillegg til disse sonene har vi vært særlig på let etter tidligere husmannsplasser hvor bygningene fortsatt står og miljøet er «lesbart». Rundt 1850 var det like mange husmenn som der var bønder, noe som viser hvor stor denne gruppen var. Derfor er det kritisk viktig at man får inkludert en eller flere tidligere husmannsplass(er) som hensynssone, slik at denne historien ikke viskes bort fra kommunens historie. Så langt har vi dessverre ikke fått avdekket slike kulturmiljø.

At et bygg eller et område inkluderes i en verneplan eller hensynssone håper vi folk flest vil se på som et kvalitetsstempel, for er man underlagt slike soner eier man automatisk noe med en større verdsatt kvalitet samtidig som at man lettere vil kunne nå igjennom i søknader om tilskudd til istandsetting. Man kan i tillegg fortsatt foreta seg ting, men det stilles bare litt større krav til utforming og at en jobber i et samspill med et større felleskap.

Dette høringssvaret er vårt første innspill i kommuneplanarbeidet for 2023-2035 og vi har ovenfor kommet med en rekke kommentarer. Vi har i tidligere saker og i arbeidet med kommuneplanen funnet at enkelte momenter ikke har vært klare nok, og vi har gjennom media også sett at der er frustrasjon over at enkelte ting ikke har opplevdes tydelig nok. Vi har derfor kommet med tilbakemeldinger som vi mener vil bidra til å lette forvaltningen sitt arbeid, samt å tydeliggjøre bedre for tiltakshavere hva som er gjeldene.

Fokuset på det grønne skiftet må tydeligere inn i bestemmelsene og vi må alle bli flinkere på å sikre gjenbruk og god sirkulærøkonomi. Byggenæringen står for en fjerdedel av både råvareforbruket og avfallet i Norge, både rehabilitering og nybygging krever store mengder byggematerialer og råstoff. Bevaring og kulturminnevern er per definisjon god sirkulærøkonomi og godt miljøvern. Det er viktig å bruke ordentlige materialer og anerkjente teknikker for å sikre et langt livsløp og slik at tradisjonelle håndverksmetoder videreføres til nye generasjoner.

Vi håper forslagene ovenfor vil bidra til å sikre flere av de kvaliteter som finnes og vil bidra til å begrense unødvendige interessekonflikter. Vi håper derfor at våre innspill her blir hensyntatt og lagt med i ny kommuneplan. Vi takker for muligheten til å kommentere forslaget til kommuneplanens nye arealdel. Vi ber om å få mulighet til å uttale oss videre i denne saken, frem til ny arealplan er endelig vedtatt.

Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder

KOPI:
- Riksantikvaren
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling