Høringssvar - Oppstart av planarbeid for del av Kollåsveien (Frøja - Ruhagen), Tvedestrand.

Vi har i dag sendt inn følgende høringssvar i forbindelse med oppstart av planarbeid for del av Kollåsveien (Frøja - Ruhagen) i Tvedestrand by:

Det vises til varsel fra Alpha Arkitekter AS datert 29. september 2023 angående oppstart av planarbeid for del av Kollåsveien i Tvedestrand sentrum, med høringsfrist 28. oktober 2023. Vi i Fortidsminneforeningen ønsker med dette å komme med innspill i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturmiljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedsutvikling, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Vår konklusjon: Fortidsminneforeningen takker for muligheten til å medvirke i denne plansaken. Planområdet er regulert for bevaring og er i tillegg belagt med hensynssone bevaring (H_570) gjennom kommuneplanen. Videre ligger planområdet i randområdet til Riksantikvarens «Kulturmiljøer og landskap av nasjonal interesse», og det er tydelig at intensjonene innenfor planområdet er å bevare den lokale byggeskikken også inn i nye tiltak. Publisert mulighetsstudie følger ikke opp disse rammene. Dagens industribygg i planområdet har en spennende og rik historie, et sted som i en periode var Tvedestrands største arbeidsplass. En bør derfor se på muligheten for å bevare bygget. Hvis det ikke lar seg gjøre, må en følge opp intensjonene som ligger i planverket om å videreføre den særegne og lokale byggeskikken som veldig mange er så stolte over. Ny bebyggelse som ikke følger opp disse intensjonene vil dessverre måtte kunne medføre sterke interessekonflikter.

PROSESS & PLANDOKUMENTER

Tiltakshaver er Activa Eiendom AS og Stærk & Co AS står som ansvarlig for planleggingen. 

Hensikten med reguleringen er å tilrettelegge for oppføring av boligbygg med leiligheter, samt adkomst til parkering/garasjeplasser, uteoppholdsareal for den enkelte og fellesarealer. Leilighetene skal utvikles med tanke på salg i markedet på vanlig måte. Bygningsmassen tenkes seksjonert og organisert i et sameie hvor eierne er deleiere etter eierbrøk og styrer driften av denne.

Området består i dag av et næringsbygg med grunnflate ca. 600 kvm, parkeringsarealer på vestsiden av dette og noe grøntareal. Tilleggsområde består hovedsaklig av naturtomt, og ligger å baksiden av næringsbygget og grenser opp mot Kolltoppen i østlig retning. Ny bygningsmasse ønskes plassert tilnærmet der dagens bygg står, og med en mulig tilleggsfløy i sørøstlig retning inn på tilleggsområdet. Det tenkes løsning med innvendig parkering i felles anlegg, samt heis til alle etasjeplan. På vestsiden vil det fortsatt være parkeringsplasser på terreng slik som i dag. Adkomsten til eiendommen vil være som i dag, på offentlig vei gjennom Ruhagen og innkjørsel fra Kollåsveien. 

Bygg er tenkt utformet over tre til fire etasjeplan hvor deler av nederste etasje vil romme parkering og boder, med tilsammen ca. 17 leiligheter. Bygget vil få en høyde på 11.5-12.5 meter. Dette er ca. 1.5 - 2 meter høyere enn dagens. Bakenforliggende terreng stiger kraftig oppover mot øst. 

Planområdet er i gjeldene kommuneplan (PlanID 143) vist med formålene næringsvirksomhet og boligbebyggelse, med hensynssone bevaring H_570. Området ligger videre innenfor reguleringsplan for «Verneplan Tvedestrand» (PlanID 048). Reguleringsplanen og hensynssonen i kommuneplanen legger tydelige føringer for bevaring og hvilke endringer som tillates. 

Området må også sies å ligge i randområdet til Riksantikvarens område K34 (Tvedestrand sentrum) for «Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse» (Tidligere kalt NB!-område), hvor det ligger klare nasjonale forventninger til forvaltningen av disse områdene.

Det er derfor viktig at man følger opp intensjonene og retningslinjene som ligger i reguleringsplanen, kommuneplanbestemmelsen, samt også Riksantikvarens anbefalinger for randområder.

HISTORIKK

Planområdet består i dag av tidligere Frøja Konfeksjon AS. Bedriften ble etablert i Tvedestrand i 1954 og ble på 1960-tallet Tvedestrands største arbeidsplass med hele 86 ansatte på det meste. De ansatte var først og fremst kvinner og fabrikken i Tvedestrand ble en ny avdeling under hovedfabrikken som da lå i Moss. 

Frøjas hovedprodukter var korsetter, hofteholdere og BH-er. Noen modeller ble produsert mer eller mindre uforandret over mange tiår. Behovet for mer plass meldte seg i Tvedestrands avdelingen og i 1960 sto et tilbygg ferdig med moderne maskiner. Bygget fikk ny sal og kantine. 

I 1990 overtok Henning Sederholm bedriften som hadde slitt de siste par årene. Produksjonen fortsatte imidlertid og man satset også på produksjon av «kompresjonsplagg» til bruk for pasienter etter operasjoner. Frøja fant sin nisje og 1990-tallet ble derfor gode år i Tvedestrands avdelingen. Først i 2016 ble produksjonen innstilt, og konfeksjonsindustrien i Norge var nå i all hovedsak flyttet til Asia.

Mer utdypende om bedriftens historie kan en finne i Historielaget for Dybvåg, Holt og Tvedestrand sitt magasin «Dengang på våre kanter» i 2003 og artikkelen «Frøja - 50 år i Tvedestrand» av Torbjørg Hansen, og «Konfeksjonsindustriens historie» av Astri Gabrielsen og Norsk Konfeksjonsteknisk Institutt, 1971.

FORPLIKTENDE RAMMEVERK

Plan- og bygningsloven §12-3 er tydelig på at reguleringsplanens innhold må følge kommuneplanens rammer og hovedtrekk. Følges ikke disse rammene kan kommunen også la vær å vedta en plan.

Hele planområdet ligger innenfor allerede regulert område for «Reguleringsplan for Tvedestrand sentrum, med formål spesialområde for bevaring» datert 16. november 1992. Hele planområdet ligger videre innenfor hensynssone for bevaring H_570 med tydelige bestemmelser forankret i gjeldene kommuneplanbestemmelser. Og planområdet ligger også nært Riksantikvarens  område «Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse» som har tydelige anbefalinger for randområdene til disse kulturmiljøene av nasjonal verdi.

Kommuneplanen:
I gjeldene kommuneplanbestemmelser sier det blant annet:

• Den antikvariske verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart, og områdets særpregede miljø videreføres. […] Bygningenes karakter m.h.t. former, materialer, målestokk, proporsjoner, vindusinndeling, detaljer og annet, bør opprettholdes eller tilbakeføres til det opprinnelige. […].

• Det skal benyttes tradisjonelle materialer og byggeteknikker på byggverk av betydning for kulturmiljøet.

• Ny bebyggelse i området skal i størrelse og proporsjoner tilpasses den bevaringsverdige bebyggelsen i området. Nye uthus og garasjer skal ha en utforming og materialbruk som underordner seg hovedbebyggelsen. 

• Terrengformasjoner, hagemurer og terrasser av betydning for kulturmiljøet skal bevares.

• Forhåndsuttalelse fra Aust-Agder (anm., nå Agder) fylkeskommune v/kulturminnevernseksjonen skal innhentes før det gjøres vedtak om nye tiltak. Ny bebyggelse skal miljøtilpasset etter faglige kriterier. 

Intensjonene i kommunenplanen rundt hensynssone bevaring H_570 synes svært tydelige rundt at en ønsker å bevare den lokale byggeskikken også inn i nye tiltak.

Reguleringsplan:
I gjelden reguleringsplan for planområdet sier det blant annet:

• §1 Målsetning:

• 1.1  Øke Tvedestrands verdi som handelsted, kultursted og bomiljø for fastboende og besøkende ved å bevare og videreutvikle de historiske, antikvariske, arkitektoniske, kulturelle og miljømessige verdier som Tvedestrand representerer.

• 1.3  Hindre inngrep i det bestående som er i strid med kulturminnevernet.

• 1.5  Opprettholde og gjenopprette bymiljøets blanding av bruksformålene og balansen mellom disse. 

• § 5 Nybygg og erstatningsbygg:

• 5.1  Nybygg tillates når det utformes og plasseres i harmoni med opprinnelig bygningers og miljøets karakter, målestokk og tradisjon.

• 5.2  Nybygg tillates ikke når det forringer de regulerte bygningers og miljøers verdi. 

• 5.4  Ved bygging av garasjer, parkeringsanlegg og større garasjeanlegg skal det tas hensyn til bygningsmiljø og områdets særpreg.

• §6 Saksbehandling:

• 6.1  […] Større nybygg skal ha fasader og tak utformet i seksjoner som bevarer målestokken i den opprinnelige bebyggelse. […].

Intensjonene i eksisterende reguleringsplan synes svært tydelige rundt at en ønsker å bevare den lokale byggeskikken også inn i nye tiltak.

Riksantikvaren:
Under Askeladden/Kulturminnesøk for område «K34 - Tvedestrand sentrum, Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse» står det blant annet:

«Kulturmiljøet Tvedestrand sentrum er av nasjonal interesse på grunn av byens arkitekturhistorie og næringshistoriske rolle som sjøfartsby med skipsbyggerindustri, og som utskipnings- og importhavn i seilskutetiden. […]»

«[…] Et særtrekk for byen er at den historiske bebyggelsen ligger konsentrert og inneklemt mellom åser som i liten grad er utbygd. Byen har ikke vært utsatt for omfattende branner, og gateløp og plassering av hus bærer derfor preg av en selvgrodd utvikling. […]».

« […] Bydelen Østerklev i øst er et rent boligområde. […] Bebyggelsen er i 1.5 og 2 etasjer, i hovedsak med bratte saltak. […]».

«I tilstøtende randområder bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet.»

Siden Riksantikvaren er så tydelig som de kan rundt at tilstøtende områder ikke bør redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet, er det grunn til å se hva de ellers anbefaler på kulturmiljønivå og objektnivå:

«I området bør historiske bygningshøyder og gesimshøyden være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør videreføres ved nye tiltak.»

«Eksisterende bebyggelsesmønster skal opprettholdes.»

«Eiendoms- og tomtestruktur bør gi føringer for den prinsipielle bebyggelsesstrukturen. Der den historiske tomtestrukturen slås sammen er det viktig at den uttrykker seg i fasadenes inndeling og rytme.»

«Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon bør opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer, til-, på- og nybygg. […].»

«Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets egenart bør det gjennomføres byreparasjon i form av tilbakeføring og gjenoppbygging som viderefører den lokale byggeskikken.»

«Den historiske fargepaletten bør videreføres, eventuelt tilbakeføres på dokumentert grunnlag.»

Intensjonene fra nasjonalt  hold synes også svært tydelige rundt at en ønsker å bevare den lokale byggeskikken også inn i nye tiltak. 

Siden dette er en oppstartsmelding kommer vi ikke til å gå nærmere i detalj rundt innholdet i planene, annet enn at vi har tillit til at tiltakshaver og kommunen følger opp intensjonene ovenfor. 

SAMMENDRAG

Dagens bygg er uten tvil et kulturminne med en viktig historie som har vært viktig for mange i Tvedestrand, regionen og nasjonen. En bør derfor se nærmere på muligheten for om en kan gjenbruke og transformere bygget i den videre prosess. SINTEF undersøkelser fra 2021 viser at kulturminner og eldre bygg er viktige bidragsytere i kampen om å begrense ressursbruken slik at en kan nå bærekraftsmålene. 

Myndighetene kan bruke §9-1 Generelle krav til ytre miljø i TEK17 sammen med EUs strategi for sirkulær økonomi. En kan også kreve klimagassberegninger og livssyklusanalyse iht. NS 3720:2018 og veileder NS 3720. Om behov har kommunen mulighet til å bruke Pbl. §31-4 som gir adgang til helt eller delvis å gi unntak fra tekniske krav.

Hvis nærmere undersøkelser viser at bygget ikke lar seg gjenbruke og transformere, må en forholde seg til intensjonene som gis i eksisterende bestemmelser for området. Det vil si en ny bebyggelse som er tilpasset bebyggelsen rundt i form, volum, materialvalg, takform, fargevalg og opplevelsen av en selvvokst bebyggelse. 

Vi har registrert en mulighetsstudie for prosjektet i Tvedestrandsposten datert 19. oktober 2023 og kan allerede nå si at dette ikke forholder seg til intensjonene for området og langt i fra er godt nok tilpasset bebyggelsen rundt.

Planområdet er regulert for bevaring og ligger også innenfor en hensynssone for bevaring (H570) som lokaldemokratiet i mange år har bestemt at skal bevares. Området har store historiske verdier og hatt betydning for mange. Det er viktig at disse helhetlige verdiene ikke forsvinner, litt etter litt.

Intensjonene i lokalt planverk og fra kulturmiljøfaglig hold nasjonalt synes svært tydelige rundt at en ønsker å bevare den lokale byggeskikken også inn i nye tiltak i dette området.

Samfunnet har altså bedt om at man stiller noen enkle krav til videreføring av en særegne og identitetsskapende lokal byggeskikk godt tilpasset bebyggelsen rundt, slik intensjonene er i eksisterende reguleringsbestemmelser og kommuneplanbestemmelsene for hensynssoner bevaring. Disse bestemmelsene ble laget med fagkompetanse og vedtatt av lokaldemokratiet selv, slik at man sikret at kvaliteten til kulturmiljøene i hensynssonene ikke ble fragmentert og verdien svekket. Sørlandets kulturmiljøer er av stor betydning for Tvedestrand og regionen forøvrig, ikke kun som identitetsskaper, men også økonomisk.

Vi håper ikke noen sår tvil om at vi er positive til ny aktivitet innenfor planområdet, for det er ikke det denne saken dreier seg om. Saken dreier seg om å gjøre ting riktig og følge de gode intensjonene. Skal man forsøke å ta vare på et kulturminne innenfor et viktig kulturmiljø i Tvedestrand kommune? Hvis ikke, hvordan tilpasser en seg slik at man viderefører den lokale byggeskikk i et område som lokaldemokratiet over flere tiår har bestemt skal gis ekstra beskyttelse? 

Fortutsigbarheten det helhetlige kulturmiljøet her er gitt er av avgjørende betydning, og det er kommunens ansvar å påse at saken er så godt opplyst som mulig og at intensjonen for området gjenspeiles i en ny plan før vedtak treffes. 

For å være tydelig nok allerede ved oppstart vil det om man bevisst velger å ikke følge opp de intensjoner som ligger i området om å bevare kulturmiljøverdier og videreføre lokal byggeskikk, måtte være nødvendig å vurdere å påklage en vedtatt reguleringsplan til Statsforvalteren.

Fortidsminneforeningen håper og ber derfor om at det videre arbeidet kommer inn på et riktig spor slik at man kan få en positiv og rask utvikling av området uten interessekonflikter.

Vi ønsker tiltakshaver lykke til i det videre i arbeidet, og vi vil til slutt takke for at vi har blitt tatt med som høringspart. Vi ber om at vi får fortsette å bli høringsinstans i denne saken frem til endelige skisser er vedtatt. 

Har dere spørsmål i forbindelse med vårt høringssvar så ta bare kontakt.

Beste hilsen,

Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder

KOPI:
- Agder Fylkeskommune v/Seksjon for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling