Klage på vedtak fra Statsforvalteren i Agder i sak 2023/5537 - Riving og oppføring av bolig, gnr. 90 bnr. 1 - Reddalsveien 368, Grimstad kommune.

Vi har i dag sendt inn følgende klage til Sivilombudet:

Det vises til vedtak av 4. juli 2023 fra Statsforvalteren i Agder hvor klage fra Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag av 22. februar 2023 ikke ble tatt til følge. Selv om Statsforvalterens vedtak om å akseptere riving ikke kan påklages anser vi saken av en slik alvorlighetsgrad at vi har funnet det nødvendig å påklage saken til Sivilombudet. Klagefrist til Sivilombudet er opplyst å være 12 måneder etter mottatt vedtak.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner og kulturmiljø, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturmiljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Ansvarlig søker Trollvegg Arkitektstudio AS har på vegne av tiltakshaver søkt Grimstad kommune om rivning av våningshus fra 1843 og oppføring av ny enebolig i  Reddalsveien 368. Fagmyndighet i Agder fylkeskommune var tydelige på at riving sterkt frarådes. Kommunedirektøren i Grimstad kommune vedtok å avslå søknaden 23. juni 2022.  25. august 2022 sendte ansvarlig søker klage på kommunens avslag. Kommunedirektøren opprettholdt sitt avslag, men Teknisk utvalg vedtok (4 mot 3 stemmer) å ta klagen fra tiltakshaver til følge 31. januar 2023. I klagebehandlingen sitt vedtak fra Statsforvalteren i Agder datert 4. juli 2023, ble Teknisk utvalg sitt vedtak tatt til følge.

Vår konklusjon: Fortidsminneforeningen påklager Statsforvalteren i Agder sitt vedtak i deres sak 2023/5537 angående riving av kulturminne fra 1843 og oppføring av nytt bygg i Reddalsveien 368 i Grimstad kommune. Det er ikke gjort tilstrekkelige vurderinger av byggets verneverdi og virkninger på kulturmiljøet, en feil som knyttes til utredningskravet og begrunnelsen. Vi mener Statsforvalteren har lagt til grunn feil eller svært upresise faktum for sitt vedtak, og er bekymret for hvilken presedens vedtaket kan skape. Agder fylkeskommune sin uttalelse vurderer ikke nybyggets utforming og kan derfor ikke tas til inntekt for at vurderingen av nybyggets visuelle kvaliteter er godt nok opplyst. Motsatt er heller ikke Agder fylkeskommune sin uttalelse rundt spørsmålet om det historiske kulturminnets kvaliteter tilstrekkelig vurdert.

VURDERINGER & GRUNNLAG FOR KLAGE:

Statsforvalteren i Agder har i sitt vedtak uttalt at:

Selv om Statsforvalteren har forståelse for klagers synspunkter, og er enig i at klagers samlede argumenter er relevante for saken, er det vår vurdering at det ikke er påvist en konkret og tilstrekkelig avslagshjemmel.

Statsforvalteren i Agder synes altså enige i at det er uheldig å rive kulturminner fra 1843, men savner en konkret avslagshjemmel. En slik hjemmel for avslag begrunnet i verneverdi og miljø finnes imidlertid i pbl. 29-2, men er ikke tilstrekkelig vurdert i kommunens vedtak og i andre instans hos Statsforvalteren. Slike vurderinger blir spesielt viktig når vi er i en realitet hvor en har forpliktet seg til raskt å nå bærekraftsmålene. For å nå disse er kulturminner, eldre bygg og mindre sløsing av ressurser en viktig del av løsningen. 

Juridisk dreier denne saken seg om et kulturminne fra 1843 sine kvaliteter og betydningen dette har for kulturmiljøet, et nybyggs visuelle kvaliteter er mindre interessant. Statsforvalteren i Agder har slik vi ser det valgt å begrense sin vurdering til kommunens vurdering av nybyggets visuelle kvaliteter. 

Agder fylkeskommune sine faglige uttalelser av 13. oktober 2021 knytter seg til det historiske kulturminnets sine visuelle kvaliteter. Statsforvalteren i Agder legger dermed feil eller svært upresist faktum til grunn når de under «Kommunens vurdering av nybyggets visuelle kvaliteter» skriver:

Kommunens vurdering av byggets visuelle kvaliteter er kort. Vi vurderer det likevel at kommunen har sørget for at tiltaket er godt opplyst ved at den har vært oppmerksom på uttalelsen fra Agder fylkeskommune som fagmyndighet, selv om kommunen ikke tilsluttet seg denne.

Agder fylkeskommune sin uttalelse vurderer ikke nybyggets utforming og kan derfor ikke tas til inntekt for at vurderingen av nybyggets visuelle kvaliteter er godt nok opplyst. Motsatt er heller ikke Agder fylkeskommune sin uttalelse rundt spørsmålet om det historiske kulturminnets kvaliteter tilstrekkelig vurdert.

En må legge til grunn at dette er to ulike vurderinger, Statsforvalteren i Agder sine vurderinger blir derfor utilstrekkelige. En kan ikke slik vi ser det argumentere for at saken er godt nok opplyst eller begrunnet i to instanser. 

Det er klar støtte i forarbeidene til Plan- og bygningsloven for å si at ved riving av et Sefrak-registrert kulturminne gir §29-2 grunnlag for «en faglig, konkret og selvstendig vurdering av byggverkets verneverdi dersom den vil avslå et tiltak etter §29-2». En slik vurdering kan vi ikke se er gjort eller vurdert av Statsforvalteren i Agder. 

Det følger nærmere bestemt av forarbeidene til Plan- og bygningsloven at:

Et avslag etter §29-2 må begrunnes, jf. Forvaltningsloven §§24 og 25. Begrunnelsen skal inneholde hvilke fakta man legger til grunn, og hvilke momenter man har tillagt vekt ved vurderingen av disse. At byggverk er registrert i Sefrak-registeret eller oppført på lokal bevaringsliste, kan inngå som et av flere relevante momenter i begrunnelsen, men slik registrering er ikke i seg selv tilstrekkelig som selvstendig begrunnelse for avslag. Kommunen må foreta en faglig, konkret og selvstendig vurdering av byggverkets verneverdi dersom den vil avslå et tiltak etter §29-2. (Prop. 64 L - 2020-2021 - Endr. i pbl. mv.)

Statsforvalteren i Agder har heller ikke tatt stilling til kulturminnelovens §1 tredje ledd som sier at:

Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål. 

Lovens formålsparagraf pålegger altså offentlige myndigheter å ta hensyn til kulturminnevern når de treffer vedtak etter andre lover. Kulturminnevern er altså ikke bare en forpliktelse for miljøforvaltningen, men påhviler som et sektorovergripende ansvar fra alle statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter. Loven har også en verdinøytral definisjon av hva som er kulturminner/kulturmiljøer (§2 første og andre ledd) (Kulturminneloven med kommentarer, Holme 2020:16).  Kulturminneloven setter altså ikke begrensninger til hvilke kulturminner som omfattes av loven, og formålsparagrafen har et videre virkeområde enn fredete bygg. Omsøkt tiltak i Reddalsveien 368 er et registrert kulturminne og anses derfor definitivt som et kulturminne etter loven. 

Grimstad kommune har ikke vedtatt en kulturminneplan som sier hvilke kulturminner og kulturmiljø som ønskes særlig beskyttelse. Kommunen har derfor en større oppfordring til å gjøre grundige vurderinger av kulturminnets kvaliteter og lytte til råd fra fagkompetansen i Agder fylkeskommune. 

For øvrig vises det til saksdokumentene i klagesaken tilsendt Statsforvalteren i Agder.

Det er ytterst sjelden vi må gå til en slik beslutning, men grunnet sakens forhold og hvilke dramatiske ringvirkninger dette kan få, har Fortidsminneforeningen lokalt, regionalt og nasjonalt besluttet å måtte påklage Statsforvalteren i Agder sitt vedtak til Sivilombudet.

Beste hilsen, 

Ola Harald Fjeldheim
Generalsekretær

Bo Alexander Granbo
Rådgiver

Torgrim Landsverk
Styreleder, FMF Aust-Agder


KOPI:
- Grimstad kommune
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren

Forrige
Forrige

Spør politikerne om kulturminner!

Neste
Neste

Høringssvar - Kommuneplan (Samfunnsdel 2023-2034) for Risør kommune.