Riving av Sliperiet - Et godt eksempel på manglende nytenking og vilje

Klimaendringene er vår tids store utfordring. Alle har et ansvar for å nå klimamålene. Den gode nyheten er at vi nå vet at bevaring, oppgradering og energieffektivisering av eksisterende byg- ninger bidrar til dette. Tar vi vare på og bruker bygninger på skånsomt og oppfinnsomt vis, vil vi kunne redusere klimagassutslippene og bevare viktige kulturarv.

Så hvorfor skapes det nå interessekonflikter ved å legge føringer for at tresliperiet på Søndeled i fremtiden skal kunne rives, uten å lytte til ordene ovenfor fra Riksantikvarens klimastrategi?

Leserinnlegg av Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag. Innlegget ble først publisert her.

Interessantskabet Egelands Verk har en lang og viktig historie for Gjerstadvassdraget og Risør som by. Det første sliperiet på Eikelands Verk står ikke lengre, det andre på Stifoss står fortsatt etter rundt 70 år uten vedlikehold, mens det tredje tresliperiet på Søndeled ble bygget i 1907. Selv om innmaten brant i 1944, står fortsatt fasaden som ble bygget i 1907.

Sliperiet på Søndeled ble oppført i teglsteinsarkitektur typisk for industribygg fra århundreskif- tet, og slike bygg er det i dag få av i regionen. Her ble det produsert tremasse i flere generasjoner, fraktet til Apalvika og derfra videre med skip. Etter at driften tok slutt har bygget stått til forfall. Flere generasjoner har fått sitt levebrød fra denne arbeidsplassen og en kan derfor ikke benekte at stedet har vært med på å bygge Søndeled sin stolte identitet og gitt stedet et særpreg. Dette er uten tvil en stor årsak til hvorfor vi mener at fasaden fra 1907 må bevares.

At bygget fremstår slik det gjør er ikke rart, ingenting er vedlikeholdsfritt. Fjernes villvinen langs fasaden som holder på fukten og skaper frostsprengninger vil skadene kunne begrenses betyde- lig. Ingen ønsker at bygget skal fremstå slik det i dag gjør, men at sliperiet nå har stått i 25 år uten vedlikehold sier mye om kvalitetene.

Dagens eiere har fullt forståelig vist stort engasjement rundt Søndeled, en del av Sørlandet. Nye veier gjør Sørlandet mer sentralt og mer attraktivt for pengesterke husholdninger. I god tid før dagens eier kjøpte kulturminnet var det offentlig kjent hvilken høye kulturhistoriske verdi slipe- riet har og at fagmyndigheten istedenfor riving anbefalte ny bruk.

Under kommunestyremøtet ble det vist til to rapporter som et argument for rivning, uten at dis- se var lagt frem for de som skulle fatte et vedtak. Vi har senere fått tilgang på rapportene og fun- net at de ikke er så standhaftige som flere fikk det til å høres ut som.

Tilstandsrapporten fra Takstfirma Knut Ramberg datert 12. desember 2016 ble bestilt av davæ- rende eiere av AS Egelands Verk og med hovedfokus på å vurdere tilstand på bærende konstruk- sjoner og andre hovedelementer på bygget. Rapporten inneholder ikke kulturminnefaglig vurde- ring og konkluderer heller ikke med at bygget er kondemnabelt.

Rapporten fra Multiconsult datert 6. april 2017 ble bestilt av Privatmegleren Renommè AS og bakgrunnen for oppdraget var tilstandsrapporten fra Takstfirma Knut Ramberg som ikke konklu- derte med om bygningen burde rives eller rehabiliteres. Multiconsult inkluderte heller ingen kul- turminnefaglig vurdering og konklusjonen var at bygningen har et betydelig vedlikeholdsetter- slep og at kostnadene for en totalombygging i henhold til plan og bygningsloven og byggteknisk forskrift TEK 10 (merk. TEK 10 er i dag erstattet med TEK 17), skjønnsmessig var vurdert til å bli så omfattendene at bygget vurderes kondemnabelt. Motivasjonen for å bedømme kulturminnet som kondemnabelt synes altså økonomiske.

Siden 2017 har Norge forpliktet seg til FN’s Bærekraftmål og forståelsen for de store miljøforde- lene ved å sette istand og ta i bruk eksisterende bygningsmasse, istedenfor å rive og bygge nytt, har økt. Byggenæringen er Norges nest største næring og på verdensbasis står næringen for 40% av klimagassutslippene. Tolkningen og praktiseringen av TEK17 fører til at muligheter som ligger i regelverkene, ikke benyttes fullt ut, og det er behov for tydeligere regelverk.

I følge SSB stod byggenæringen for to millioner tonn norsk byggeavfall i 2020. Dette viser at bo- ligpolitikken må arbeide på tvers av sektorer og fagfelt for å nå felles mål; sørge for tilflytning til distrikts-Norge og samtidig gjenbruke eksisterende bygninger. Å motivere til en riv og kast men- talitet, fremfor å inspirere til istandsetting og ny bruk er derfor ikke rette veien å gå.

Intensjonen hos lokalpolitikerne er nok gode, men når et vedtak som dette (sak 22/53) ble vedtatt uten åpenhet i forkant og i tillegg går i mot en ny vedtatt stedsanalyse laget av dyktige medar- beidere som har brukt betydelig med tid på analysen som er basert på fakta, må det være lov å stille spørsmål om intensjonene.

På bestilling fra Nordisk ministerråd kartla nylig Norsk Institutt for kulturminneforskning klima- tilpasningstiltak på kulturminner i Norden, deriblant tilpasning av eldre bygg. Et tydelig resultat var at for å nå Paris-målene og hindre videre ødeleggelse av kulturminner og naturmiljø, må vi be- gynne å samhandle - på tvers av sektorer og fagfelt. Det er ingen vei utenom.

Denne saken viser derfor dessverre med stor tydelighet at det fortsatt er de økonomiske ram- mene i et bruk og kast samfunn som får styre, og at miljø- og kulturminnevernhensyn ikke anses som viktige nok.

Så for å bistå utbyggingskreftene med de sine økonomiske rammer oppfordres heller politikerne til å bruke sine nettverk på Stortinget til å jobbe mye hardere for at det kommer nasjonale ret- ningslinjer for boligbygging på plass og at tilskuddsordninger for vedlikehold og istandsetting av private og kommunale kulturminner økes betydelig, istedenfor å tillate riving og nedbygging av den stolte lokale og regionale kulturarven.

Bygningsbransjen kan fortsatt forbli en økonomisk vinner om politikerne og den lovgivende myn- dighet styrer dem i en retning hvor bevaring og vedlikehold er førende, ikke riving og nybygg. Først da kan vi nå bærekraftsmålene, samtidig som vi tar vare på eldre bebyggelse og lokalt særpreg.

Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder

Forrige
Forrige

Intervju med en tradisjonshåndverker - Møt trebåtbygger Lars Grønvold.

Neste
Neste

Er Risør et hult skall uten historie?