Merknader til oppstart av detaljreguleringsplan for Knubben i Arendal kommune.
Vi har i dag gitt følgende høringssvar i forbindelse med oppstart av detaljregulering for Knubben i Galtesund, Arendal kommune:
Det vises til deres brev av 19. oktober 2022 med varsel om varsel om igangsetting av planarbeid og høring av planprogram for Knubben i Arendal kommune. Frist for innspill er satt til 30. november 2022. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag ønsker her å komme med våre merknader i saken.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminne- og miljøvernet og våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.
Deres varsel opplyser at formålet med planarbeidet er å legge til rette for et offentlig tilgjengelig kultur- og opplevelsesanlegg på Knubben som skal kombinere kunnskap, kultur, rekreasjon og mat. Det planlegges i hovedsak regulert areal til kombinert formål herunder tjenesteyting og bevertning, evt. andre formål på land. I tillegg planlegges det å regulere inn ett mindre småbåtanlegg på østsiden av Knubben der det ligger en flytebrygge i dag. Fergeanløp skal også reguleres inn. Badeanlegget på Knubben skal gjenoppføres og det planlegges store arealer utomhus som skal være åpne og tilgjengelig for allmennheten. I tillegg planlegges det bygningsmasse som skal inneholde rom for bl.a. kunnskap/undervisning i samarbeid med Vitensenteret, kiosk/kafe/restaurant og rom for kultur og kunst. Det er rådgivende ingeniørfirma Stærk & Co AS som fremmer planforslaget på vegne av stiftelsen Knubben Kultur og Aktivitetssenter.
RAMMEVERK:
Planområdet er i dag ikke regulert. I gjeldene kommuneplan er planområdet avsatt til kombinert formål for bebyggelse og anleggsformål - reiseliv/næring, mens sjøarealet i en 10 meter bred sone utenfor holmen er avsatt til det kombinerte formålet bruk og vern av sjø og vassdrag. Området ligger innenfor 100-meters beltet til sjø.
I kommunens kartverk består planområdet av et kulturminne jf. Bevaringsliste tillegg, og videre har planområdet viktige kulturmiljøer på alle kanter som i kartverket er registrert som bevaringsverdig bygningsmiljø. Arendal sentrum som ligger like ved er registrert som Riksantikvarens NB! - område, som betyr at kulturmiljøet har nasjonal verdi.
Kulturmiljøene Skilsø og Kolbjørnsvik rett ved ligger i kartverket begge registrert som bevaringsverdig bygningsmiljø. I bevaringsplanen for Arendal kommune står det om begge disse områdene at det er en utfordring at områdene ikke er regulert og at det bør gjøres.
Dette betyr etter vår mening at Knubben så absolutt er et kulturminne og at hensyn må taes. Knubben er slik vi ser det ikke kun et enkelt kulturminne for seg selv, det ligger også i et kulturmiljø av høy verdi og i et miljø som har stor betydning for Sørlandet som en særegen destinasjon.
Kommuneplanen - Samfunn:
Samfunnsdelen i kommuneplanen legger grunnlag for kommunens andre planer og aktiviteter, med mål og strategier. I samfunnsdelen har kommunen valgt å fokusere på en del mål.
FN’s Bærekraftmål: Arendal kommune har i samfunnsdelen blant annet sagt at man skal fokusere på å lage bærekraftige byer og samfunn, stoppe klimaendringene og sørge for liv under vann.
Under hvert av disse temaene har kommunen blant annet lagt følgende visjoner og mål: • Bærekraftige byer og samfunn:
• Oppnå en mer inkluderende og bærekraftig by- og stedsutvikling.
• Styrke innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarv. • Stoppe klimaendringene:
• Liv under vann:
Innarbeide tiltak mot klimaendringer i politikk, strategier og planlegging.
Redusere alle former for havforurensning.
Forvalte økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig
måte.
Slik planprogrammet er lagt opp, går prosjekt Knubben i mot flere av disse målene Arendal kommune har i samfunnsdelen. Galtesund er en viktig innfartsåre og en del av et større og viktig kulturmiljø langs Sørlandskysten mellom Arendal sentrum, Kolbjørnsvik og Skilsø.
Det er tiltenkt massiv bruk av betong som med dagens teknologi er vitenskapelig godt kjent som en klimaversting. Betong produksjon står for 7% av de globale CO2-utslippene, tre ganger så mye som luftfarten. Det jobbes med utvikling av «lavkarbon betong» ved å kutte disse utslippene med 25% innen 2030. Disse tiltakene er viktig og bra, men de kommer ikke raskt nok, endringene må skje nå om en skal nå klimamålene. Livet under vann som følge av en massive tiltak i planområdet er oss bekjent heller ikke avklart.
Kommuneplanen - Areal:
Arealplanlegging handler i stor grad om å lage fysiske rammer for livene vi lever. I arealdelen har kommunen valgt å fokusere på en del mål. Igjen løftes de menneskeskapte klimaendringene opp, og det sies blant annet: «Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. Paris-avtalen er første rettslig bindende klimaavtale med reell global deltakelse fra alle land. Men klimautslippene reduseres ikke på grunn av politiske løfter. De reduseres når politikken gjøres om til handling.»
Spesielt legger Arendal kommune vekt på bærekraftsmål nummer 11, bærekraftige byer og samfunn. Også regionale mål er å skape grunnlag for et lavutslippssamfunn.
Raet nasjonalpark ble opprettet i 2016 og dette får betydning for hvordan en sikrer arealene i plankartet og hvordan en forvalter arealene i og omkring nasjonalparken. Planområdet ligger ikke i nasjonalparken, men allikevel så nært at det etter vår mening vil komme inn under definisjonen «omkring» nasjonalparken.
I politiske mål for arealbruk sier arealplanen blant annet:
• Utvikle et samfunn med, sosial integrering, som inviterer til god helse og trivsel, der bærekraftige prinsipper skal være styrende - klimautfordringer tas på alvor. Reduserte klimautslipp er målet.
Kommuneplanens arealdel er for tiden til revisjon for ny plan 2022-2033. Vi har i den forbindelse levert inn et høringssvar tidligere i høst, hvor også Knubben ble kommentert. Med dagens kunnskap om årsakene til klimaendringene har vi tillit til at bærekraftig utvikling får et enda høyere fokus i revidert arealplan.
Kommuneplanbestemmelser:
Selv om planområdet ikke ligger i en hensynssone, så inneholder planområdet et kulturminne og området ligger som kjent nært omkranset av tre hensynssoner for bevaring (H_570). Sørlandet med sin skjærgård er en merkevare som veldig mange er stolte av og som vi nyter godt av lokalt.
Med kommunens sterke ønske i kommuneplanen om å verne og styrke innsatsen for kultur- og naturarven, må planområdet derfor anses som del av et viktig kulturmiljø og følge rammene satt i kommuneplanbestemmelsenes kapittel 3 C punkt 1 - Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner, hensynssone kulturmiljø/bevaringsverdig bebyggelse (H_570).
I planbestemmelsene står det om H_570 blant annet følgende:
Den antikvariske verdifulle bebyggelsen bør søkes bevart, og områdets særpregede miljø videreføres. Ved reparasjon og annen istandsetting bør så lite som mulig av de gamle materialene skiftes ut. Bygningenes karakter mht. former, materialer, målestokk, proporsjoner, vindusinndeling, detaljer og annet, bør opprettholdes eller tilbakeføres til det opprinnelige. Yttervegger, tak, vinduer, dører og andre detaljer bør være tilsvarende eller tilpasses de originale.
Ny bebyggelse i områdene bør i størrelse og proporsjoner tilpasses den bevaringsverdige bebyggelsen i området. Nye uthus og garasjer bør ha en utforming og materialbruk som underordner seg hovedbebyggelsen.
Det bør benyttes tradisjonelle materialer og byggeteknikker.
Terrengformasjoner, hagemurer- og terrasser av betydning for kulturmiljøet bør
bevares.
Kommuneplanbestemmelsene for området legger altså opp til å videreføre områdets særpregede kulturmiljø og at nye tiltaks målestokk, proporsjoner, materialvalg, osv, skal opprettholdes/tilpasses kulturmiljøet rundt. Og istedenfor bruk av betong ville tradisjonelle materialer som tre og naturstein være det man benytter innenfor et slikt område.
Det bør også nevnes at det i arbeidet med revidert arealplan legges opp til mye tydeligere rammer som dekker flere elementer enn i nåværende arealplan. Nye kommuneplanbestemmelser bør derfor også tillegges vekt.
100-meters beltet:
Som kjent er Knubben i sin helhet underlagt byggeforbudet innenfor 100-meters beltet og en eventuell dispensasjon fra kommunen sin side kan kun gis hvis tiltaket er av stor nødvendighet. Alle veiledere og forarbeid til lovverket er tydelige på at det skal utvises stor forsiktighet innenfor 100-meters beltet.
Da den eksisterende arealplanen ble behandlet viste Arendal kommune stor forsiktighet, ved at det ble vedtatt å kunne godkjenne ti meter rundt øya til kombinert formål i sjø og vassdrag. Dette ble også støttet av den gang Fylkesmannen i Aust-Agder.
Med tiltakshavers forslag legges det opp til å mangedoble fotavtrykket fra dagens Knubben, langt utenfor det som i dag er tiltakshavers egen eiendom.
Nasjonale føringer - Riksantikvaren:
Planområdet ligger mellom tre viktige kulturmiljø i Arendal, derav er Arendal sentrum like ved en del av Riksantivarens NB! - områder. Disse områdene har høy nasjonal verdi som ønskes bevart, og selv om planområdet ikke ligger et NB! - område skal nye tiltak i tilstøtende randområder ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til historiske bymiljø.
I Riksantikvarens «Strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling» av 2021 som igjen er sikret gjennom Klima- og Miljødepartementet sitt «Rundskriv T-2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområder - klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis (Revidert i 2021)» står det blant annet følgende:
Visuelle sammenhenger mellom bymiljø og landskap er viktig. Dette gjelder blant annet forholdet mellom by og sjø, siktlinjer mellom viktige historiske bygg og utsyn fra viktige ståsteder.
De visuelle og bruksmessige sammenhengene mellom historiske bymiljø og landskap er viktige for opplevelsen og forståelsen av byer og steder.
Karakteristiske bysiluetter og landskapstrekk som er av betydning for det historiske bylandskapet bør opprettholdes for å bidra til gjenkjennelse, særpreg og opplevelse.
Utbygging og utfylling av sjø- og havneområder og bygging av vei og jernbane kan svekke bruken, opplevelsen og forståelsen av kulturmiljøer, og bør unngås. Slike tiltak kan visuelt og funksjonelt skille den historiske byen fra sjøen.
Denne strategien er samtidig premissgivende i behandling av saker som er knyttet til by- og stedsutvikling, hvor Riksantikvaren er myndighetsorgan, for eksempel ved innsigelser til plan- og byggesaker knyttet til kulturmiljøer som er oppført på Riksantikvarens lister og registre. Særlig sentralt står kulturmiljøer av nasjonal interesse som inngår i NB! - registeret. Dette er ikke nødvendigvis miljøer som er fredet eller på annen måte sikret gjennom juridiske vedtak, men områder hvor de samlede kulturmiljøverdienev er så høye at de anses for å være av nasjonal interesse.
Selv om strategien fokuserer på kulturmiljøer av nasjonal interesse, bør anbefalingene også legges til grunn for kulturmiljøer av lokal eller regional interesse, da prinsippene for forvaltning av disse ikke i vesentlig grad skiller seg fra forvaltningen av kulturmiljøer av nasjonal interesse.
De anbefalingene som denne strategien redegjør for er et tydelig signal om hva direktoratet anser som god forvaltning av nasjonale interesser knyttet til kulturminner og kulturmiljøer i byer og tettsteder.
I Riksantikvarens «Klimastrategi» fra 2021 legges det opp fem nasjonale mål og strategiske satsinger. Mål en går på å forvalte kulturmiljøer gjennom en samordnet arealbruk og arealplanlegging, slik at klimagassutslipp reduseres og kulturhistoriske verdier og interesser ivaretas. Derav en strategisk satsing på å forvalte landskap på en slik måte at de bidrar til lesbare byer og steder og til å redusere klimagassutslipp.
VÅRE ANBEFALINGER:
Forutsigbarhet er viktige for utbyggere og andre som har velmente prosjekter, men like viktig er forutsigbarhet for viktige kultur- og naturmiljøer som ikke har muligheten til å snakke og således ikke har en egen stemme.
Som i noen andre utbyggingssaker er det uheldig at tiltakshaver starter med «ferdige» skisser før planprosessen med utredninger i det hele tatt er satt i gang. Vi kan forstå ønsket om å skape publisitet og tiltakshavers intensjoner er sikkert gode, men forskuttering av et prosjekt som dette fører dessverre ofte med seg interessekonflikter da vi ofte finner at mange beslutninger allerede er tatt og at der finnes små slingringsmonn for endringer.
Slik vi kan se har ikke kulturminnefaglig kompetanse fra fylkeskommunen eller lignende vært involvert før eller ved oppstartsmøte, noe som nok har bidratt til at viktige kulturmiljøhensyn ikke har blitt avklart.
Fortidsminneforeningen mener Sørlandskysten, inkludert Arendal, fortsatt har et særpreg som gjør en unike. Ønsket om å få uthavnene inn på Verdensarvlisten og en ny nasjonalpark langs kysten gjør at en må tenke mye større om egen kultur- og bygningsarv, ikke kun på den enkelte uthavnen. Hvordan vi har sett kulturmiljøene fra sjøsiden har i altfor lang tid blitt undervurdert.
Vårt unike særpreg i «Sørlandsidyllen» gjør oss stolte og det skaper økonomisk gevinst for mange, samtidig som at kulturarven lokalt/regionalt bevares og videreformidles. Også FN’s bærekraftmål punkt 11.4 sier at man skal styrke innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven i verden.
Planområdet ligger mellom tre (Skilsø, Kolbjørnsvik, Arendal sentrum) viktige hensynssoner for bevaring (H_570). Det bør derfor vektlegges at planområdet som også består av et registrert kulturminne skal følge de rammer eller intensjoner som er laget for hensynssonene rundt. Vi opplever at Arendal kommune i sitt overordnede rammeverk vil at den lokale byggeskikken skal videreføres inn i nye tiltak. Nasjonale føringer for kulturmiljøer slik som planområdet her er en del av har gått bort fra kontraster til mer å tilpasse seg stedlige forhold.
Skissene som er fremlagt tegnet av arkitektkontoret Snøhetta står i sterk kontrast til omgivelsene. Intensjonene er sikkert gode men vi mener forslaget slik det foreligger bommer helt, og at forslaget mer minner om operaen i Oslo som ligger i en helt «ny bydel» av Oslo. Arendal og Sørlandskysten er ikke Oslo, og istedenfor å etterligne har man muligheten til å fremstå unike ved å bevare og videreføre styrkene i den fantastisk flotte og særegne regionale bygningsarven vi har, også for fremtiden.
Prosjektet på Knubben med sin massive størrelse og klimafiendtlige materialvalg fremstår derfor slik vi ser det som stedsfremmed og ikke tilpasset de unike og særegne omgivelsene rundt planområdet med tre viktige bygnings- og kulturmiljøer. Områdene er del av et større kulturmiljø som er en attraksjon som der er stor enighet om å bevare/videreføre.
KONKLUSJON:
Forslaget fra tiltakshaver frarådes sterkt slik det fremstår. Etter loven skal fordelene med tiltaket være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Slik vi ser det er ulempene for dette kulturmiljøet betydelig større enn fordelene.
Det er etter våre vurderinger derimot flott om Knubben settes istand slik den en gang var med nødvendig modernisering, god tilpasning og utvidelse innenfor de rammer satt i dagens arealplan.
Til slutt vil vi takke dere for at vi har fått mulighet til å bidra med våre faglige råd i saken. Vi ber om at vi får mulighet til å uttale oss videre i denne saken, frem til saken er endelig vedtatt.
Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder
KOPI:
- Riksantikvaren
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
