Merknader til varsel om oppstart - Detaljregulering for Sliperiet, Søndeled

Vi sendte i helgen følgende høringssvar i forbindelse med varsel om oppstart av detaljregulering for “Sliperi-tomta” på Søndeled i Risør kommune:

Det vises til varsel om oppstart av planarbeid for sliperiet (Hasåsveien 1 og 3) på Søndeled i Risør kommune. Fortidsminneforeningen er positive til at det ønskes økt aktivitet i de indre strøk slik som på Søndeled, samtidig ønsker vi en godt gjennomtenkt regulering som tenker utvikling gjennom bevaring og videreføring av områdets særpreg slik at kvalitetene forsterkes inn i fremtiden.  Vi ønsker derfor å bidra til dette gjennom våre merknader i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, kjempe for at verdifulle kulturminner og kulturmiljøer skal bli ivaretatt ved å engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Planbeskrivelsen opplyser at formålet med detaljreguleringen er å legge til rette for utbygging av ca. 70 boliger i form av leiligheter, kjeda boliger og rekkehus med tilhørende arealer til lek og uteopphold. Det er WSP Norge AS som fremmer planforslaget på vegne av tiltakshaver Porta Holding AS.

Vår konklusjon: Sliperiet er et viktig kulturminne som har hatt stor betydning for veldig mange i lang tid, et kollektivt minne og et identitetsikon.  Det er få kulturminner som vitner om denne industrihistorien igjen i Norge, derfor er det viktig at den eldste og utvendige delen av fasaden bevares. Planområdet forøvrig grenser til hensynssone bevaring (H_570) og en må derfor sikre en «selvvokst» og stedstilpasset ny bebyggelse hva gjelder bebyggelsesmønster, volum og struktur, byggeskikk, materialvalg og fargebruk. Dette mener vi vil bidra til å styrke de allerede eksisterende kvaliteter, samt styrke Søndeled som bosted og besøksmål.

HISTORIKK:

Interessentskabet Egelands Verk har en lang og viktig historie for Gjerstadvassdraget og Risør som by. Næringsutviklingen på Søndeled er i stor grad knyttet til elva som transportåre og kraftkilde. Etableringen av forskjellige virksomheter fant først sted langs vassdraget der stryk og fossefall kunne gi den nødvendige drivkraft for etablering av flere sagbruk fra omkring 1600 og Egelands Jernverk i 1706, senere tremassefabrikkene på Egeland (1887), i Stifoss (1893) og på Søndeled i 1907. På selve Søndeled fikk denne utviklinga i første omgang betydning for stedet som omlastingsplass for de produkter som ble transportert til og fra stedet. 

I 1893 solgte Prebensen Stifoss til Interessentskabet Egelands Verk. Bak det nye selskapet sto flere sentrale aktører i den nye industrireisinga som nå fant sted. Hovedmennene var brukseier H.C. Hansen, med bakgrunn i mølle- og tresliperivirksomhet i Skiensområdet, og Gunnar Knudsen fra Saltrød ved Arendal var ingeniør og skipsreder, men er bedre kjent som statsminister i periodene 1908-1910 og 1913-1920, og en drivende kraft i den moderne sosiallovgivningen fra denne perioden.

Ved Søndeled brygge losset malmskutene jernmalm fra Arendalsgruvene. Her var det også opplagringsplass for kulleveranser til verket. Produkter fra verket ble lagret i den såkalte Magasinbua. Her ble det på 1700-tallet etablert poståpneri og gjestgiveri. Etter hvert som fjordtrafikken økte, særlig fra 1870-åra, da det ble etablert fast damskipsruter mellom Søndeled og Risør, utviklet Søndeledsida/Bjørkeneset seg som et trafikknutepunkt med flere sentrumsfunksjoner, som skole, almuestaue, posthus, telefonsentral, landhandel og kafé. Etter at jernverket på Egeland ble nedlagt i 1884, ble stedet utskipningshavn for tremasse fra tresliperiene på Egeland, Stifoss og Søndeled i 1907, da tremassefabrikken ble anlagt på Søndeledsida.

Sliperiet på Søndeled ble oppført i teglsteinsarkitektur typisk for industribygg fra århundreskiftet, og slike bygg er det i dag få av i regionen. Her ble det produsert tremasse i flere generasjoner, fraktet til Apalvika og derfra videre med skip. Vann til slipe- og driftsturbiner ble ført gjennom et 200 meter langt turbinrør fra demningen anlagt i nedre del av Søndeledelva ved Søndeled kirke. 

Tremassen ble fraktet med lektere ut til Hasdalen for lasting ombord i skip. I 1926 ble utskipningen av tremasse flyttet ut til Apalvika, dit ble det bygd taubane og senere vei. 

Etterhvert som ferdselen gikk over fra vann til land, særlig knyttet til utviklingen av biltransporten og etableringen av bilruter, ble mange av sentrumsfunksjonene flyttet over på Øren/Ørsmål siden.  

I 1944 brant tresliperiet på Søndeled, men fasadene bestod. På grunn av krigen ble gjennoppbyggingen og utvidelsen først påbegynt i 1945, og i 1947 sto sliperiet på ny klar til drift. Siden da har sliperiet blitt bygget på ved flere anledninger på gavlsidene. I begynnelsen av 1960-åra tok sliperiet som det andre i landet i bruk den såkalte Flash-metoden og produserte tørr tremasse. Etter at driften tok slutt i 1998 har bygget fått stå til forfall. 

I perioden 1928 til 1979 fikk til sammen hele 62 arbeidere ved AS Egelands Verk Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Dessuten har hele 14 av disse også fått Kongens Fortjenestemedalje, en av dem i gull. Dette sier mye om hvilken viktighet helheten av driften hos AS Egelands Verk har vært for Søndeledsamfunnet og området rundt.

Vi viser forøvrig til boken «Tresliperi 1888-1988 - AS Egelands Verk» av Andreas Vevstad, 1988. Historiske bilder fra Søndeledsiden og Bjørkeneset finner man også mot slutten av dette høringssvaret.

PROSESS & SAKSDOKUMENTER:

I lang tid før oppstart kontaktet vi tiltakshaver for å opplyse om våre tanker og viktigheten av å inkludere kulturminnevernet tidlig i prosessen for å skape god dialog og for å unngå fremtidige interessekonflikter. Dessverre har vi ikke lyktes godt nok i dette arbeidet, men vi håper dette vil endre seg og vi ønsker alltid dialog velkommen.

Tidligere eiere fikk utarbeidet takst- og tilstandsrapporter angående sliperibygningen. Rapporten fra Multiconsult fra 2017 konkluderte med at «Kostnadene for en totalombygging i henhold til TEK10, er skjønnsmessig vurdert til å bli så omfattende at vi har vurdert bygget som kondemnabelt». Rapportene vurderer slik vi ser det til at sliperiet er utdatert som moderne industribygg etter dagens standard. Rapportene sa heller ingenting om kulturmiljøverdiene. Rapporten fra Knut Ramberg fra 2016 konkluderer blant annet med at «Hovedinntrykket/konklusjonen av bygget etter befaring/vuderinger er at bygget fremstår med store skader, mye bruks slitasje og elde». Det er ikke konkludert med at bygget er kondemnabelt og kulturmiljøverdiene er heller som sagt ikke vurdert. Videre er rapportene relativt gamle og mye har endret seg de siste seks årene hva angår klimahensyn og kulturminnepolitikk.  

Sommeren 2022 vedtok Kommunestyret revidert Stedsanalyse for Søndeled som blant annet sa at det er viktig å ta vare på kulturminner (inkludert tekniske kulturminner), samt sikre en god stedstilpasning med ny bebyggelse som forholder seg til eksisterende kulturminner/-miljøer. Samtidig vedtok et splittet Kommunestyre et benkforslag om at man måtte kunne tillate at sliperibygget ble revet. Juridisk mener vi at benkforslaget ikke har en bindene verdi. Stedsanalysen hadde vært på høring i lang tid, mens tilleggsforslaget først ble kjent under Kommunestyremøtet og heller ikke var mulig å etterprøve.

I referat fra oppstartsmøtet datert 10. februar 2023 lister Risør kommune opp en del punkter og det tydeliggjøres at grunnlag for planarbeidet er Kommuneplanen for Risør kommune, Stedsanalysen fra 2002 og 2022, samt strategisk plan for kulturminner med evaluering av hensynssone. Vesentlige interesser som berøres av planinitiativet er blant annet kulturminner og kulturmiljø, og blant annet ønsker kommunen at det foretas en konsekvensutredning (KU) med hensyn til kulturminner og kulturmiljø tidlig i prosessen. 

Videre gikk det frem at Risør kommune anbefaler en ny bebyggelse som er tilpasset omgivelsene hva gjelder høyder, volum, utforming og materialbruk. Det vises blant annet til Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling.  Dette gir fra vårt ståsted et positivt og viktig grunnlag i den videre planprosessen og det forventes at man følger opp disse punktene i endelig vedtatt plan for å unngå interessekonflikter. En konsekvensutredning må eventuelt utføres av en uavhengig part som ikke er gitt føringer.

Planinitiativet fra tiltakshaver foreslår at planområdet inkluderer Hasåsveien 1, 2, 3, 5, og 8. Det er gjort få eller ingen vurderinger av kulturmiljø hensynene, annet enn at det vises til referat fra oppstartsmøtet om at det stilles krav til konsekvensutredning med hensyn til kulturminner- og miljø i prosessen. 

I planinititativet er det også lagt frem en mulighetsstudie for ny bygningsmasse. Det brukes mange flotte ord for å selge forslaget som fremtidsrettet og som et bidrag for å revitalisere Søndeled.  Dette har vi tidligere uttalt oss om i media, men vi gjentar og er her tydelige på at vi opplever blokkene i mulighetsstudiet som stedsfremmed og såkalte «hvorsomhelst» bygg. 

Vi ønsker istedenfor, slik rammeverket og intensjonene legger opp til, å se gjenbruk av det historiske sliperiet, gjerne med parkering i kjeller under bygget slik at man over bakkenivå kan bygge flere enheter og skape større grøntområder. På Søndeledsida ønsker vi å se en stedstilpasset bebyggelse som oppleves som «selvgrodd» og bidrar til å styrke kvalitetene i kulturmiljøet og hensynssone bevaring på andre siden av veien. Også her oppfordrer vi til parkering i kjeller, slik at man over bakkenivå eventuelt kan bygge flere enheter og skape større grøntområder. 



FORPLIKTENDE RAMMEVERK

Hele planområdet ligger i Kommuneplanen med sentrumsformål som arealformål og faresone flom H_320. Rett utenfor i østre del grenser planområdet til hensynssone bevaring H_570 (Hensynssone 5). I tillegg er sliperiet (Hasåsveien 1) et viktig kulturminne som i sin tid burde vært lagt til under hensynssone bevaring like ved. Dette må tas hensyn til og Riksantikvaren har tydeliggjort at nye tiltak i tilstøtende randområder til kulturmiljøer ikke bør bidra til å redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til historiske kulturmiljø. 

Kommuneplan - Samfunnsdel:
Kommuneplanen sier noe om kommunens overordnede ønsker og mål. I gjeldende kommuneplan fra 2019 synes det til å være et overordnet fokus at en skal ha fokus på å redusere klimagassutslipp og å følge FN’s Bærekraftmål. Blant bærekraftsmålene finner en mål 11 (Bærekraftige byer og samfunn). Under punkt 11.4 sies det noe om å styrke innsatsen for å verne om og å sikre kultur- og naturarven. Ved fortetting og transformasjon sier planen at det skal være fokus på kvalitet og at det skal tas hensyn til kulturmiljø, natur og landskap. 

Videre står det blant annet:

Kommunens attraktivitet er svært viktig for å kunne tiltrekke seg nye innbyggere, besøkende og næringsliv. […] For å gjøre det best mulig å bo i Risør må vi bevare kvaliteter gjennom stedsutvikling og gode kommunale tjenester, […].  Næring, stedsutvikling og kultur er viktige satsningsområder.


Kommuneplan - Planbeskrivelse:
I gjeldene planbeskrivelse til kommuneplanens arealdel står det blant annet:

Ved nye utbygginger skal det tas særlig hensyn til: […] Bevaring av matjord, naturmiljø og kulturmiljø. […] Tilpassing til et endret klima, og bruk av miljøvennlige materialer.

Kommuneplan - Planbestemmelser:
I Risør kommunes kommuneplanbestemmelser står det blant annet følgende:

§2-12 Miljøkvaliteter og bevaring, punkt b) jf. Pbl. §11-9 nr. 6 og 7:

    1. Bygninger og anlegg som ut ifra antikvariske verdier (herunder bygningshistorie, håndverkshistorie, arkitekturhistorie, bygningsmiljø, autentisitet, sjeldenhet, representativitet, opplevelsesverdi, bruksverdi og integritet) er del av et helhetlig bygningsmiljø eller bygd før 1900, skal bevares. Det samme gjelder nyere bygg med særskilt arkitektonisk verdi. 

    2. Bevaringsverdig bebyggelse og anlegg kan utbedres, moderniseres og ombygges dersom bygningen eksteriør i målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger blir opprettholdt eller tilbakeført. Kommunen kan ved slike arbeider stille krav til utførelsen. 

    3. Tilbygg og påbygg kan tillates når det etter kommunens vurdering er godt tilpasset bygningen, eiendommen og bygningsmiljøets særpreg, volum/skala, struktur og tradisjon. Utomhusanlegg av betydning for kulturmiljøet skal bevares, og ikke fjernes uten kommunens godkjenning. 

Under kommuneplanbestemmelsenes generelle bestemmelser står det blant annet:

§11-9 gjelder for hele kommunen, uavhengig av arealformål.

Innenfor planområdet er der viktige kulturminner og i tillegg grenser planområdet til en hensynssone bevaring H_570. Der ligger også andre viktige kulturminner slik som kirken ovenfor, som er viktig at fortsatt blir synlig fra ulike steder. Det er derfor vår oppfattelse at nye tiltak må forholde seg til §2-12. 

Siden planområdet inneholder viktige kulturmiljøkvaliteter og grenser til en hensynssone bevaring H_570 mener vi at det videre arbeidet også må forholde seg til kommuneplanbestemmelsen §4-6 Hensynssone kulturmiljø H570 som sier følgende:

Hensynssona omfatter et utvalg av bevaringsverdige bygningsmiljøer i kommunen vurdert i kulturminneplanen, der målsetningen er å bevare, videreutvikle og dels gjenopprette bygningenes kulturhistorie, arkitektoniske og miljømessige verdier i sammenheng med omkringliggende miljø. Hensynet til kulturmiljøene og de antikvariske verdier skal være førende for arealbruken, og for bygge- og anleggstiltak. Søknader om tiltak som vil kunne få konsekvenser for kulturmiljø og antikvariske verdier skal sendes til uttalelse til regionale myndigheter. 

Kulturminneplan - Evaluering:
I evaluering av hensynssoner for kulturminner fra 2016 ligger Hasåsveien 12, 14, 16, 22, 24, 24B, og 26 innenfor hensynssone bevaring H_570, registrert som hensynssone fem i Risør kommune. Disse eiendommene grenser til planområdet, noe som må få betydning for kravene som stilles til utforming og tilpasning av ny bygningsmasse innenfor planområdet. 

I vurderingen av hensynssone fem står blant annet følgende: 

Bygningsmiljøet på østsiden av Hasåsveien. De viktigste enkeltelementene er Handelslaget og miljøet med tollboden, stabbur og bryggerhus. Søndeled Handelslag kjøpte og flyttet Søndeled skole i 1919 til bruk som landhandleri, kjent som Handelslaget. Aksjonerene var tilknyttet Søndeled Dampsag og Egelands verk. Sentralt i sonen ligger miljø med tre bygg, våningshus for tollfunksjonær fra 1600-tallet, bryggerhus og stabbur fra 1800-tallet. Den nordlige halvdelen av våningshuset ble tilbygg i 1870-årene, gang utvidet mot sør i 1906. Sonen inneholder ellers få elementer yngre enn 1940, og utgjør et helhetlig miljø knyttet til handel, gårdsdrift og virksomhet i strandsonen.

Stedsanalyse for Søndeled:
Det ble laget en grundig stedsanalyse for Søndeled i 2002 som ble revidert i 2022. I oppsummeringen fra 2022 står det blant annet følgende:

  • Stille klimakrav i utbyggingsprosjekter, herunder legge vekt på størst mulig grad av sirkulærøkonomi. 

  • Ta vare på kvalitetene knyttet til natur og landskap ved å unngå inngrep som forringer disse. 

  • Ta vare på kulturminnene, inkludert de tekniske kulturminnene, slik at disse settes inn i en riktig historisk sammenheng. 

  • Sikre god stedstilpasning av ny bebyggelse som forholder seg til eksisterende kulturminner/-miljøer samt høyder og volumer for bebyggelsen i området. 

Da planen ble vedtatt slik den var foreslått politisk 30. juni 2022 kom der et benkforslag om at «Det eksisterende industribygget på Sliperi-tomta tillates revet. Der det er mulig skal elementer fra bygget og industrihistorien forøvrig gjenbrukes i et nytt boligområde på tomta.».

Dette punktet går i mot hva den vedtatte stedsanalysen sier og forslaget ble i tillegg vedtatt med stor motstand i Kommunestyret. Da vedtaket heller ikke var mulig å påklage, anser vi der tilleggsforslaget som ble vedtatt å ikke ha noen juridisk bindene verdi. Mente man at sliperibygget skulle kunne rives, mener vi dette måtte ha blitt gjort ved å endre innholdet i stedsanalysen. Slik saken står har Kommunestyret i realiteten vedtatt to ting (bevaring/riving) som står mot hverandre. 

Blant innspillene fra barna ved Søndeled skole var å fylle «Sliperi tomta»  med aktiviteter. 


Nasjonale føringer:

I «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023» understrekes det at fortetting skal skje med kvalitet i omgivelsene og med vekt på arkitektur, byrom, kulturmiljø, grøntstruktur og andre miljøverdier.

I Strategi for småbyer og større tettsteder som regional kraftsentre (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, juni 2021) fremhever regjeringen at bærekraftige småbyer og tettsteder vil gjøre hele regionen attraktiv. Strategien har blant annet mål om fortetting og transformasjon i småbyens skala. Dette skal skje med vekt på arkitektur, byrom, kulturmiljø, grøntstruktur og andre miljøverdier. Målet kan være med på å sikre et godt samspill mellom den eksisterende og nye bebyggelsen, og mellom bebyggelse og landskap.  

I Riksantikvaren sin strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling fra 2021 er sikret gjennom Klima- og Miljødepartementet sitt «Rundskriv T-2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområder - klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis (Revidert i 2021)». I forbindelse med strategiens virkeområde står det blant annet følgende: 

Selv om strategien fokuserer på kulturmiljøer av nasjonal interesse, bør anbefalingene også legges til grunn for kulturmiljøer av lokal eller regional interesse, da prinsippene for forvaltning av disse ikke i vesentlig grad skille seg fra forvaltningen av kulturmiljøer av nasjonal interesse.

Videre er dette noen av målene for god by- og stedsutvikling i Riksantikvarens strategi:

  • Mål 1:
    Kulturmiljø brukes som ressurs i bærekraftig by- og stedsutvikling.

    Bruken av kulturmiljø bør både ivareta våre og kommende generasjoners behov. Kulturmiljøer innehar et betydelig potensial som bomiljøer, enten gjennom videreføring og fornyelse av eksisterende bomiljøer eller gjennom ombruk og omdannelse av andre typer kulturmiljøer.

    Det bør legges til rette for ombruk av kulturhistoriske bebyggelse der det opprinnelige bruksformålet ikke lenger er formålstjenlig, samtidig som kulturmiljøets særpreg og kvaliteter ivaretas.

    Nødvendige endringer som ikke er av avgjørende betydning for ivaretakelse av kulturhistoriske verdier, bør aksepteres.

    Det bør legges til rette for fortsatt bruk, gjenbruk og ombruk av bygninger og bystrukturer framfor sanering og riving.

  • Mål 3:
    Byens mangfold og kulturhistoriske særpreg er bevart og videreført ved nye tiltak.

    Nye tiltak bør gjennomføres med respekt for kulturhistoriske bygninger, bygningsmiljøer, gater og byrom, og bidra til å ivareta og viderføre det kulturhistoriske særpreget.


    I enhetlige/homogene kulturmiljøer bør kontrasterende utforming og uttrykk unngås.

    Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket verdien av viktige kulturmiljøer eller når bygninger går tapt, kan det gjennomføres byreparasjon. Dette kan være rekonstruksjon, tilbakeføring eller oppføring av nye bygninger som viderefører kulturmiljøets egenart og opplevelsesverdier.

  • Mål 4:
    Visuelle sammenhenger mellom bymiljø og landskap er viktig. Dette gjelder blant annet forholdet mellom by og sjø, siktlinjer mellom viktige historiske bygg og utsyn fra viktige ståsteder.

    Høyhus bør ikke plasseres i viktige historiske bymiljøer eller på steder hvor disse høyhusene vil svekke betydningen og attraktiviteten av viktige kulturminner og kulturmiljøer.

  • Mål 5:
    Gjennom reguleringsplaner bør tilpasset, god arkitektur, gode visuelle kvaliteter og hensynet til kulturmiljø og respekt for omgivelsene ivaretas og nedfelles i klare og tydelige reguleringsbestemmelser.

    I forbindelsen med arealplanarbeid må det sikres nødvendig kulturmiljøkunnskap som grunnlag for gode beslutninger. Det kan eksempelvis være konsekvensutredninger for kulturmiljø og landskap og/eller kulturhistorisk stedsanalyse (som f.eks. DIVE).

  • Mål 6:
    Byenes egenart og særpreg bør ivaretas ved at lokal og regional byggeskikk danner utgangspunkt for ny arkitektur i kulturmiljøer. Nybygg bør være varierte og gjenkjennelige og ikke anonyme og fremmedgjørende. 


I Riksantikvarens «Klimastrategi for kulturmiljøforvaltningen 2021-2030» står det blant annet:

Kommunene har hovedansvaret for å identifisere, verdsette og forvalte vernete og verneverdige kulturmiljø i tråd med nasjonale mål. De har ansvaret for å sikre ivaretakelse og å legge tilrette for bruk av kulturmiljø gjennom arealplanlegging, byggesaksbehandlingen og den langsiktige samfunnsplanleggingen. […]

Kommunene  anbefales å følge opp arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp ved å  […].

      • ha kompetanse i energieffektivisering, rehabilitering og ombruk av eksisterende bygninger.

      • fremme og formidle kunnskap til sine innbyggere om betydningen av energieffektivisering, rehabilitering og ombruk av bygninger og kulturmiljø. 

      • ta i bruk helhetlige og sammenlignbare klimagassberegninger ved avveininger mellom ombruk og riving/nybygging.

Kommunene anbefales å følge opp arbeidet med klimatilpasning ved å  […]

      • gi retningslinjer og bestemmelser i arealplanleggingen for klimatilpasningstiltak som kan forebygge tap av kulturmiljø og skade på kulturmiljø.

Blant målene og satsingsområdene lister Riksantikvaren opp blant annet følgende:

Mål 1: Kulturmiljø forvaltes gjennom samordnet arealbruk og arealplanlegging, slik at klimagassutslipp reduseres og kulturhistoriske verdier og interesser ivaretas.

Mål 2: Bygninger bevares og brukes, slik at klimagassutslipp reduseres og kulturmiljø ivaretas. 

På oppdrag fra Riksantikvaren har SINTEF analysert en rekke casestudier og gjort systematisk gjennomgang av norske og internasjonale publikasjoner om livssyklusanalyse. Rapporten fra 2021 viser tydelig at det mest bærekraftige bygget er det som allerede er bygd. Analysen viser at rehabilitering er et bedre alternativ enn å rive i en 30-årshorisont mot 2050, da det kan ta opptil 80 år før et nybygg utligner klimagassutslippet fra byggeprosessen. SINTEF-rapporten konkluderer derfor med at rehabilitering av eksisterende bygninger vil være miljømessig fordelaktig på kort og mellomlangt sikt.

TEK17:
Prosessen rundt utviklingen innenfor planområdet har tydeliggjort tiltakshavers ønske om å rive sliperibygget (Hasåsveien 1).  TEK-17 blir ofte brukt som argumentasjon for hvorfor man ikke kan sette istand et eldre bygg.

For å øke omfanget av ombruk av bygninger og bygningsdeler må mulighetene som ligger i lovverk og forskrifter benyttes fullt ut. Det er også aktuelt å vurdere muligheter for å forenkle og tilpasse dagens lovverks, som i stor grad er basert på nybygg. Videre vil økt bruk av miljøsertifiseringer og å tilpasse og utvikle tilskuddsordninger være viktig. 

Plan- og bygningsloven er delt i en plandel og en byggesaksdel. Byggesaksdelen omhandler bestemmelser om søknadsplikt, kontroll og godkjenning av bygge- og anleggsarbeider med videre. Teknisk forskrift er av særlig betydning i byggesakshåndtering.

Byggteknisk forskrift (TEK17) skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi (TEK17 § 1-1). Kravene til dokumentasjon av byggevarers egenskaper støtter opp under dette ved å kreve dokumentasjon av egenskaper til byggevarer. TEK17 § 3-1 andre ledd slår fast at det skal dokumenteres at produktene har de egenskapene som er nødvendig for at det ferdige byggverket skal tilfredsstille kravene i forskriften.

Dagens regelverk er i stor grad tilpasset riving og nybygging, og flere har tatt til orde for at det må lages en byggteknisk forskrift som i større grad tar hensyn til ombruk og rehabilitering. 

Tolkningen og praktiseringen av dagens regelverk ivaretar heller ikke alltid intensjonene. Dersom § 9-1 Generelle krav til ytre miljø i TEK17 hadde blitt fulgt (Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst mulig belastning på natur ressurser og det ytre miljøet. Byggavfallet skal håndteres tilsvarende.), ville mye vært oppnådd, særlig hvis man samtidig tar hensyn til EUs strategi for sirkulær økonomi. TEK17 § 9-5 Byggavfall kan også bidra til å sikre at bygg får en lengre levetid (Byggverket skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at avfallsmengden over byggverkets livsløp begrenses til et minimum. Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning.).

Krav til klimagassberegninger og livssyklusanalyser: TEK17 § 9-1 Generelle krav til ytre miljø gir kommunene hjemmel til å stille krav til klimagassvurderinger. Klimagassberegninger av bygninger i Norge utføres i dag iht. NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Standarden kan anvendes for både nye bygninger og i forbindelse med ombygging av eksisterende bygninger.

Standard Norge har utarbeidet en veileder til NS 3720. Målet med veilederen er primært å få byggherrer til å bruke NS 3720 for å identifisere klimagassutslipp i byggeprosjekter, og danne beslutningsgrunnlag for tiltak som reduserer disse.

Plan- og bygningsloven §31-4 gir også kommunen adgang til helt eller delvis å gi unntak fra tekniske krav. Blant annet skal man legge vekt på byggets alder og vernestatus, samt forhold som kan redusere negative konsekvenser og fordeler som oppnås ved tiltaket. Det vil etter vår oppfatning være positivt at miljøkonsekvensene reduseres og det vil være positivt at kulturminnet bevares og gjenbrukes.

Tilskuddsordninger og andre økonomiske virkemidler er viktig for å øke viljen og engasjementet for sikring, bevaring og ombruk av bygninger. For å se disse mulighetene er man også avhengig av å få kontakt med kyndige håndverkere som kan gamle murbygg.  Vi har forslag til flere i dette distriktet som vi mener ville kunne bidratt til gode løsninger for tiltakshaver, slik at sliperiets eldste murfasade (inkl. vinduer, evt. dører) fra 1907 settes istand/gjenoppbygges. 

Hva man fyller bygget med er selvfølgelig helt opp til tiltakshaver, men vi mener en bør se på muligheten for å bygge parkeringsanlegg under bakkenivå, og næring eller 20+ boligenheter innenfor sliperiet eldste fasade. 

SAMMENDRAG:

Sliperitomta på Bjørkeneset er et viktig industrielt kulturminne av høy verdi som forteller mye om en svært viktig arbeidsplass for veldig mange, over flere generasjoner. I perioden 1928 til 1979 fikk til sammen hele 62 arbeidere ved AS Egelands Verk Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Dessuten har hele 14 av disse også fått Kongens Fortjenestemedalje, en av dem i gull. 

Industrielle kulturminner har først i de siste 15 årene blitt gitt mer oppmerksomhet, på likhet med tidligere lavt ansette bygg tilhørende arbeidere, minoriteter og eiendomsløse slik som husmenn. Hovedmennene bak Egelands Verk ved århundreskiftet var brukseier H.C. Hansen, med bakgrunn i mølle- og tresliperivirksomhet i Skiensområdet, og Gunnar Knudsen fra Saltrød ved Arendal var ingeniør og skipsreder, men er bedre kjent som Venstre politiker og Statsminister i periodene 1908-1910 og 1913-1920, og en drivende kraft i den moderne sosiallovgivningen fra denne perioden. 

På slutten av 1800-tallet var der rundt 70 tresliperi i Norge, i dag finnes der kun en håndfull igjen som vitner om tresliperi industrien i Norge. Risør og Gjerstad er derfor svært privilegerte som har to av dem igjen, selv om begge nå står til forfall. 

Sliperiet på Søndeled kan vi gjerne kalle et kollektivt minne og et identitetsikon for bygda, men også for hele landet. Utvikler og bevarer man gjennom transformasjon, kan det gi helt unike muligheter til å styrke området sitt særpreg og attraktivitet, en styrke som få andre i dag har tilgang på. 

Selv om debatten til tider har vært høy rundt utviklingen på Søndeled så er debatt kun positivt når den blir konstruktiv og innspill lyttet til. Tiltakshaver har selv vist stor kreativitet og vist at sliperibygget kan brukes, både til lagerplass og som konsertlokale. Tenk hva mer bygget kunne blitt brukt til, vi tror mange ville kunne blitt positivt overrasket. Det som er sikkert; vi må tenke ombruk, og den beste sirkulærøkonomien er å bruke det som allerede står. Vi er derfor optimistiske rundt at en kan få til en god og positiv stedsutvikling på Søndeled.

Byggebransjen står globalt for 40 prosent av klimagassutslippene, og i 2020 stod byggebransjen i Norge for to millioner tonn byggavfall og en betydelig andel av utslippene fra byggesektoren i Norge kommer fra produksjon av varer. Dette er ikke byggebransjen sin feil alene, men Norge har et system som fortsatt tillater og belønner økte klimagassutslipp. Dette må myndigheter og politikere vite når de skal legge rammene for hvordan verden skal endre seg. 

I Circularity Gap Report Norway fra 2020 kom det frem at bare 2,4 prosent av norsk økonomi er sirkulær, gjennomsnittet i verden er 8,6 prosent. Uttrykket «sirkulærøkonomi» har Norges bygge- og avfallsnæring i økt grad overtatt til sitt eget de siste årene. Men selv om det er positivt å gjenbruke avfall, er det elendig sirkulærøkonomi. 

God sirkulærøkonomi er for eksempel hvor det som står eller det vi har blir gjenbrukt og det som er skadet blir reparert eller satt istand. En studie fra Asplan Viak bekrefter at godt miljøvern også er gjenbruk av gamle bygg.

Søndeled er også en del av verden og skal en lykkes må en jobbe sammen og ha troen på at man sitter på en stor verdi. Derfor må det være helt greit å  kunne sette noen enkle krav og verdivalg rundt at man ønsker å ta med fortiden inn i fremtiden. En må ikke tenke at det står mellom utvikling eller bevaring, men at en kan gjøre begge deler samtidig. Samfunnet bør bidra med kreativitet og de verktøy de har tilgjengelig, slik at det blir lettere for tiltakshaver å tenke utvikling av viktige kulturminner fremfor rivning.  

Mulighetene ligger allerede der, for i rammeverk på alle nivå er man opptatt av FN’s bærekraftsmål, inkludert bevaring og videreføring av natur- og kulturarven. Stedsanalysen for Søndeled fra 2022 og ulikt planverk i Risør kommune er også tydelige på at det må stilles klimakrav i utbyggingsprosjekt og at det er viktig å ta vare på kulturminner (inkludert tekniske kulturminner), samt å sikre god stedstilpasning av ny bebyggelse som forholder seg til eksisterende kulturminner/-miljøer. Dette har prosjektet en forpliktelse å følge opp.

Så langt mener vi at tiltakshaver ikke har vurdert kulturmiljøverdiene og konsekvensene av rivning godt nok. Muligheten for transformasjon og ombruk er i altfor liten grad drøftet i tiltakshavers planinitiativ og gjenspeiles på ingen måte i de skissene som tiltakshaver har offentliggjort og lagt til grunn for denne høringen. At tiltakshaver i media har gått ut og sagt at de ønsker å gi Søndeled en ny identitet med en ny bygningsmasse med «hvorsomhelst» bygg som står i brudd, oppleves som leit og kunnskapsløst ovenfor alle de fantastiske kvaliteter Søndeled og Sørlandskysten besitter.

Utbyggere som kommer til Sørlandet skal være velkomne, men de har også et samfunnsansvar for hvordan en videreutvikler nærmiljøene de bygger i, heriblant hvordan kulturmiljøene bevares og at opplevelsesverdiene og kvalitetene langs Sørlandskysten ikke svekkes. Vi håper derfor at både tiltakshaver og myndigheter på alle plan fremover vil tenke både utvikling og bevaring, slik at kvalitetene i kulturmiljøet styrkes - ikke svekkes.

Som rammeverket legger opp til, ønsker vi i Fortidsminneforeningen å se gjenbruk av det historiske sliperiet, gjerne med parkering i kjeller under slik at man over bakkenivå kan bygge flere enheter og skape større grøntområder. På Søndeledsida ønsker vi å se en stedstilpasset (hva gjelder bebyggelsesmønster, volum og struktur, byggeskikk, materialvalg og fargebruk) ny bebyggelse som oppleves som «selvgrodd» og bidrar til å styrke kulturmiljøet og hensynssone bevaring på andre siden av veien. Også her oppfordrer vi til parkering i kjeller, slik at man over bakkenivå kan bygge flere enheter og skape større grøntområder.

Mange kommer til Risør kommune for å oppleve «Sørlandsidyll». Den opplevelsen har vi alle et ansvar for at skal bestå og videreføres til våre gjester og kommende generasjoner. Denne arven forteller ikke bare om vår stolte historie, men den er også en inntektskilde gjennom at tilreisende fra inn- og utland kommer til Sørlandet for å oppleve noe annet som ikke finnes hvorsomhelst ellers i verden.

Denne saken handler allerede om et verdivalg. Ønsker vi som samfunn å jobbe mot et bærekraftig gjenbrukssamfunn eller vil vi bare fortsette som før, mens vi bit for bit mister en del av vår stolt arv. 

Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag håper tiltakshaver vil dra nytte av våre tilbakemeldinger og bruke disse til noe positivt. Til slutt vil vi takke dere for at vi har blitt tatt med i høringslisten og vi ber om å få fortsette å bli høringsinstans i denne saken, frem til endelige plan er vedtatt.

Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder

KOPI:
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme.
- Riksantikvaren.
- Fortidsminneforeningen, avdeling Agder.

Forrige
Forrige

Vi støtter kanal i Arendal sentrum.

Neste
Neste

Høringssvar - Kommuneplan (Samfunnsdel 2035) for Grimstad kommune.