La det igjen lyse i gamle hus

Det hele begynte med en liten husmannsplass, sett fra et togvindu. I landskapet som føk forbi dukket det opp ei mørk lita husmannsstue på toppen av en åskam. Det var der og da at Tove Elise Ihler fikk idéen om en lysdugnad for første gang. Hvor fint ville det ikke være om den og tilsvarende gamle forlatte hus hadde hadde lys i vinduene. Om så bare for en kveld, sånn at folk som for forbi ville kunne legge merke til dem. 

Mange tomme hus rundt om i landet vårt ligger der unnselige og i mørke. Tall fra Statistisk Sentralbyrå peker mot over 200 000 boliger i Norge står ubebodd, de fleste i distriktene. Mange norske kommuner sliter med fraflytting og det jobbes for å snu trenden ved å øke attraktivitet og bolyst. Det legges til rette for jobb og bolig. Men i dette arbeidet er det ofte en ressurs som blir oversett.

Hvordan kunne man gi disse fraflytta plassene en sjanse, før det var for sent? Tankene ble diskutert med andre innen bygningsvernet og i 2014 ble den første lysdugnaden avholdt. Tove håpet alltid at dette var noe vi kunne få til  i Norge også. Og med Fortidsminneforeningen på laget ble  ønsket en realitet. 

Med foreningens kompetanse på bygningsvern og håndverk, og med lokallag og frivillige i hele Norge er «Lys i gamle hus» snart klart for neste kapittel, fra inspirasjon til bygningsvern i praksis. Lys i gamle hus går fra å være en kampanje på sosiale medier til å være et prosjekt som skal jobbe for å få lys i gamle hus, i praksis. 

Fortidsminneforeningen ønsker nå å ta denne årlige aksjonen et steg videre - med en ny pilot for kartlegging og istandsetting av gamle hus. Engasjementet kommer som en reaksjon på utredningen til tidligere statsråd og samfunnsøkonom Victor Norman. Det såkalte Norman-utvalget foreslo i sin sluttrapport «Det handler om Norge», at lokale byggmestere skulle få støtte til å rive gamle bygninger.

«I områder der folketallet har gått ned over tid, vil man også kunne se bygningsmessig forfall og fysisk forslumming. Det koster å vedlikeholde en bygningsmasse. Det koster også å rive, og eiernes motivasjon for å bruke tid og ressurser på en mer eller mindre verdiløs bygningsmasse er ofte lav», het det i rapporten.

– Vi mener jo også det er leit at hus forfaller, men dette synes vi selvfølgelig var en løsning i helt feil retning. Ikke bare er det mot alt vi jobber for som er bygningsvern, det er også mot alt vi i dag vet om å se på gamle hus som en ressurs og på ombruk av disse som et viktig tiltak i møte med klima- og miljøkrisen, sier Bianca Wessel som er leder for prosjektet i foreningen.

Dette er et pilotprosjekt med planlagt oppstart i 2022. Vi satser på gjenbruk og bygningsvern for klima og økt bolyst! Fraflyttede hus også i vårt distrikt er uutnyttede ressurser og en viktig del av bærekraftig stedsutvikling, der tomme hus igjen kan få folk og liv. 

I mellomtiden, bli med å feir alle gamle hus og vår bygningsarv i desembermørket, den 14. desember, ved å sette opp ett brannsikkert lys ved et ødehus eller gammelt hus som du bryr deg om, ta bilde og del det gjerne på sosiale medier med emneknaggene #lysigamlehus og #fmfaustagder

Fortidsminneforeningen, Aust-Agder Lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk

Forrige
Forrige

Flere læreplasser og en mer praktisk skole

Neste
Neste

Alternativ stedsutvikling