Gratulerer til kulturarven langs Sørlandskysten!

Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag har i dag hatt følgende leserinnlegg ute i Lillesands-Posten:

Det nye året startet riktig fint - Opplevelsen av å få se NRK’s suksess program «Mesternes Mester» i går, 1. januar 2022 var en opplevelse til å bli rørt av. Lyset ble virkelig rettet mot vår unike bygnings- og kulturarv og det er nok mange flere enn oss som er stolte over å være Sørlendinger etter dette.

Fra første minutt opplever man sørlandsidyll med gamle bygningsmiljøer og den flotte skuten «Havørn» fra Blindleia Kystlag, og det går nesten ikke et eneste sekund etter dette hvor ikke vår unike kulturarv får en form for oppmerksomhet, selv om det selvfølgelig er utøverne som er hovedfokuset. 

Medlemmene av Fortidsminneforeningen har i over 175 år frivillig satt fokuset på kulturminner og kulturarven vår. Den såkalte «Sørlandsidyllen» inneholder kulturarv, kulturminner og kulturmiljøer på rekke og rad. Dessverre er denne idyllen med disse kulturmiljøene på mange måter i ferd med å bli sterkt truet.

Sørlandet med skjærgården og dens kulturmiljøer er en merkevare som veldig mange er stolte av og som man nyter godt av lokalt. Mye av årsaken til at man har sett en økende tilførsel av turister og ferierende til Sørlandet, ligger i at man nettopp har klart å bevare en del av bygnings- og kulturarven langs kysten som andre blir tiltrukket av. De små tilpassede trehusbyene, en fantastisk skjærgård med varierte sørlandshus, uthavner, fyr, svaberg og strender, utgjør til sammen et regionalt kultur- og naturmiljø, som er en uvurderlig attraksjon og inntektskilde.

Men oftere og oftere leser vi i lokalavisene om det ene nye byggeprosjektet etter det andre, hvor tilpasning virker ikke-eksisterende. Vi mottar en økende mengde bekymringer fra lokale medlemmer, men også fra andre steder i landet som ser Sørlandet utenfra, og som er bekymret for utviklingen langs kysten i gamle Aust-Agder.

Når man har unike steder som uthavnene som man har brukt betydelige ressurser på å forsøke å få inn på Verdensarvlisten, så burde en raskt skjønne at resten av Sørlandskysten også har en større verdi som man må ta vare på og utvikle på en god, skånsom og langsiktig måte. Hvis det kun er uthavnene og noen få bysentrum som man velger å bevare av kulturarven og historien vår, så er man dømt til å miste noe av vår identitet og mislykkes som reisedestinasjon i det lange løp. Besøkende kommer jo ikke til Sørlandet for å se det samme som der de selv bor.

Trusselen mot vår kystkultur- og bygningsarv har startet, men myndighetene har muligheten til å endre kursen ved å endre hvilke krav og forventninger som skal settes til utbyggerne og deres arkitekter. I tillegg vil man kunne unngå større interessekonflikter om kulturminnemyndighetene i fylkeskommunen blir involvert allerede ved oppstartsmøter i bygge og reguleringssaker, selv om der ikke nødvendigvis er kulturminner innenfor det fysiske stedet tiltak ønskes iverksatt. 

Gis utbyggere ikke verktøyene de trenger for å gi oss gode og tilpassede prosjekter som vil bidra til at kultur- og naturmiljøene oppleves mer helhetlige, så vil Sørlandets bli mange hakk mindre attraktivt. Økt attraktivitet kan også gi økte muligheter til at inntekter kan fordeles lokalt mer utover til flere, om folk og myndigheter er kreative.

Vår erfaring er at sikring av kulturminner, kultur- og naturmiljøer er de beste eksempler på god gjenbruk, samtidig som det øker sjansene for et vellykket nærings- og reiseliv, og styrker lokalsamfunnets forståelse for historie og kulturtradisjoner.


Fortidsminneforeningen, lokallag Aust-Agder
v/Torgrim Landsverk
Styreleder

Forrige
Forrige

Søk om tilskudd til lokale, historiske ferdselsårer

Neste
Neste

Hva velger Mesternes Mester å vise frem?