Høringssvar - Søknad om dispensasjon fra Gjerstad kommune sin kommunedelplan til opprusting og utviding av Stifoss Kraftverk, Gjerstad og Risør.

Vi sendte i dag inn følgende høringssvar i forbindelse med søknad om dispensasjon fra kommuneplanen i Gjerstad kommune, rundt omsøkt utviding av kraftverket på Stifoss.

Det vises til søknad fra Bystøl AS datert 24. april 2023 om dispensasjon fra Gjerstad kommune sin kommunedelplan til opprusting og utviding av Stifoss Kraftverk. Det vises videre til tidligere prosess (deres sak 22/1113) hvor tiltakshaver har bedt om å få rive «Tørkeriet» av stor verneverdi og som kommunen avslo. Til slutt vises det til at vi først ble kjent med saken via media 19. mai 2023 og til e-post korrespondanse der Gjerstad kommune gav beskjed om at Fortidsminneforeningen gis mulighet til å komme med innspill. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag ønsker derfor her å komme med våre uttalelser i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker, stedsutvikling og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Konklusjon: Gjerstad kommune har lagt ned et imponerende grunnarbeid for å kunne sikre bevaring av kulturmiljøet på Stifoss, og det er ingen tvil om hvilke kulturmiljøverdier som foreligger på Stifoss. Dette må hensyntas i den videre prosessen, som nå synes å være i en mer positiv bane. Slik vi ser det foreligger det nå to alternativ, det mest ryddige er å avslå dispensasjon og sette krav til reguleringsplan. Men vi er også villige til å se på muligheten for dispensasjon, om en setter juridisk bindene vilkår til istandsetting av utvendig fasade og tak på «Sliperiet» og «Tørkeriet». Se mer nederst under sammendrag og konklusjon for mer informasjon.  

Varselet sier at formålet med søknaden er å søke om dispensasjon fra gjeldene kommunedelplan for opprusting og utviding av Stifoss kraftverk. Det inkluderer bygging av en ny kraftstasjon liggende i Gjerstad kommune, videre omfatter tiltaket riving av eksisterende tredør og inntak i betong, bygging av ny inntakskonstruksjon, vannvei med nedgravde trykkrør og bygging av kraftstasjon med avløpskanal. Videre ønskes det bygget en ny vei til kraftstasjon fra Stifossveien, ca 120 meter og etablert et mindre massedeponi i et tidligere masseuttak bak sliperiet. 

Bystøl AS er utbygger sin rådgiver og har ansvaret for prosjekteringen av tiltaket.

HISTORIKK:

Ved Stifoss har det vært sagbruk fra begynnelsen av 1600-tallet, tresliperi fra 1893 og kraftverk fra 1939. Det første tresliperi i Norge ble bygget i 1863. Fra 69 sliperi nasjonalt i 1895, er det i dag nesten ingen igjen. 

I Stifoss er de mest markerte kulturminnene tresliperiet fra 1893, tørkehuset fra 1910 og kraftstasjonen fra 1939. I tillegg kommer demning, rørgate, rester av skåtrenne, steinmurer, veianlegg, smie, snekkerbod, tufter etter småbruk og andre synlige og usynlige spor som denne virksomheten har skapt.

I 1893 solgte J. Prebensen Stifoss med dam- og vannrettigheter til Interessentskabet Egelands Verk. Bak det nye selskapet sto flere sentrale aktører i den nye norske industrireisinga, blant dem skipsreder Gunnar Knudsen fra Saltrød, bedre kjent som en markant Venstre politiker i Norge, og senere Norges Statsminister i to perioder tidlig på 1900-tallet. Interessentskapet bygde i 1887 sin første tremassefabrikk på Egelands verk. Enda et tresliperi ble bygd i Stifoss i 1893.

Sliperibygningen i Stifoss ble reist i tidstypisk mursteinarkitektur utsmykka med glaserte stein i pilastre og gesimser. Tørkehuset ble reist i bindingsverk. Det brant ned i 1910. Samme år ble nytt tørkehus reist i teglstein. Tremasseproduksjonen i Stifoss ble endelig nedlagt i 1949. En del av produksjonsutstyret i tremassefabrikken ble solgt som skrap omkring 1960. Siden den gang har tiden stått stille i tremassefabrikken i Stifoss.

I 1939 ble kraftstasjonen i Stifoss bygd, også denne bygningen reist i teglsteinarkitektur. Kraftstasjonen er fortsatt i drift, og siden 2019 har AS Egelands Verk hatt ulike eiere, frem til dagens eier og tiltakshaver. 

Gjerstadvassdraget med fossens kraft har altså i flere hundre år gitt grunnlag for sagbruksdrift, produksjon av tremasse og elektrisk kraft. Og uten disse ressursene hadde Risør heller ikke vært en  en by eller en av Norges aller best bevarte trehusbyer. 

Det freda kulturmiljøet på Egelands Verk litt høyere opp i Gjerstadvassdraget bestod i sin tid av en rekke industribygg. Med unntak av en nyere kraftstasjon, finnes der ikke industrielle kulturminner som vitner om industrien som var på Egelands Verk. Gjerstad kommune har således få eller ingen industrielle kulturminner igjen, med unntak av Stifoss.

I gamle Aust-Agder fylke var det i sin tid mange tresliperiet og tremassefabrikker, men i dag finnes det veldig få gjenværende industrielle kulturminner igjen i Norge som vitner om tresliperienes tid. Stifoss er i tillegg unikt fordi område rundt er beholdt nært intakt siden driften tok slutt, og området er i dag et yndet turmål for lokale og omreisende fra inn- og utland.

VERNEVERDI  -  KULTURMILJØET STIFOSS:

I forbindelse med tidligere rivningssøknad fra 2009 foretok den gang Aust-Agder fylkeskommune (Deres ref. 2009/7838-27826/2009 og Arkivnr. 2/41/C50) en verdivurdering av kulturmiljøet på Stifoss. Anlegget er ikke endret av betydning siden 2009 og verneverdien kan derfor ikke anses som mindre, heller det motsatte. De konkluderte med følgende om industrianleggets verneverdi:

Fylkeskommunens kulturvernavdeling er av den oppfatning at Stifossanlegget har høy verneverdi som kulturminne og at anlegget bør bevares. 

Gjerstad kommune har også ved sitt enstemmige vedtak i Kommunestyre i 2019 kommet til at Stifoss anlegget har høy verneverdi, da de bad om at kulturmiljøet skulle legges inn i Kulturminneplanen. Høy verneverdi anses hos kulturminnefaglig instanser som kulturminner av nasjonal verdi.

Agder fylkeskommune uttalte i e-post av 2. desember 2022 i forbindelse med rivningssøknaden som ble avslått blant annet følgende:

Vi vurderer at verdien av kulturminnet ikke er redusert siden denne uttalelsen (merk.: 16.11.2009), […].

Dersom tiltaket ikke utløser krav til reguleringsplan vurderer vi det likevel som fordelaktig om det ble gjennomført en mulighetsstudie og en mulig konsekvensutredning før det ble igangsatt tiltak. Anlegget vurderes å være et kulturminne av regional verdi, og rivning av deler av bygningsmassen vil derfor få stor betydning for opplevelsesverdien av hele anlegget. 

Vi har forståelse for at anleggets beliggenhet kan være utfordrende med tanke på transformasjon til ny bruk, men på grunn av kulturminnets verdi som helhet, oppfordrer likevel til å se på muligheter for å bevare og istandsette eksisterende bygningsmasse og etablere ny kraftstasjon i nærheten eller tilknytning til det eksisterende. Alternativt kan man også se om det lar seg gjøre å istandsette bygningsmassen og etablere deler av nytt kraftverk inni eksisterende bygning. 

REGULERINGSPLAN eller DISPENSASJON:

I følge Aust-Agder Blad sin nettutgave av 27. oktober 2022 så har tiltakshaver uttalt til avisen at de ønsker å bevare «Tresliperiet» fra 1893 og «Kraftstasjonen» fra 1939. Selv om det er uklart om dette nå også vil inkludere «Tørkeriet» og hvordan fremdriftsplanen er for dette, er en slik tidligere uttalelse meget positivt, men juridisk sett har uttalelsen dessverre ingen verdi. 

Vi er veldig tydelige på uten noe bindene som sikrer en istandsetting av «Sliperiet» og «Tørkeriet», så kan vi heller ikke støtte opp om at det gis tillatelse til en ny kraftstasjon. Dette er slik vi ser det i samsvar med konsesjonen hvor det forutsettes at en ikke fraviker kommuneplanen.

Reguleringsplan:
Rammeverket slik vi tolker det krever at det skal gjennomføres en reguleringsplan for de tiltak som er omsøkt. Vi oppfordrer derfor til at pågående prosess starter med en reguleringsplan slik at krav til utforming kommer tydelig inn i planbestemmelser, og slik at en kan legge til flere rekkefølgekrav med juridisk binding hva angår istandsetting av de viktige kulturminnene på stedet. 

Hvordan man ønsker å regulere og for hvor stort område man eventuelt regulerer tenker vi nå i første omgang får bli opp til tiltakshaver og kommunene å bestemme, før det blir planprosess med høringer. Men man kan tenke seg at tiltakshaver står for regulering av kun området der bygningene deres står, mens det resterende området rundt kun blir avmerket på kartet med status som hensynssoner for bevaring H_570 jf. Plan- og bygningsloven i de to involverte kommunene. Avmerking av hensynssoner i kartverket mener vi enkelt kan løses av kommunene, både billig og lite ressurskrevende.

Vedlagt helt nederst og sist i dette dokumentet har vi laget et forslag til hva som bør reguleres og/eller gis status som hensynssoner jf. Plan- og bygningsloven. 

En reguleringsplan vil også kreve høring hos ulike instanser og vi har tro på at der før eller under denne prosessen kan komme gode løsninger for de ulike parter og interesser som vi i dag ikke ser kunne komme. Derfor ønsker vi i tilfelle å bidra til gode og konstruktive løsninger slik at alle de ulike interessene sitter igjen som vinnere.

Dispensasjon:
Fordelene med en dispensasjon skal være klart større enn ulempene. Vi kan forstå at forslaget ovenfor kan ha økonomiske tilleggs komplikasjoner for tiltakshaver og at det vil forlenge søknadsperioden før en kan starte tiltaket. Derfor kan vi gå med på at det gis dispensasjon, om det settes tydelige juridisk bindene vilkår som blant annet sikrer kulturmiljøinteressene.

Pbl. §19-2 første ledd gir muligheten for kommunen til å sette vilkår for dispensasjon. Juridisk bindene vilkår som er viktig for kulturmiljøinteressene vil hovedsaklig gå på å:

  • Sikre god kvalitet i tilpasning og utforming av ny kraftstasjon. Volum, form, takform, og materialvalg, er viktige elementer. 

  • Sikre at istandsetting av tak og utvendig fasade på kulturminnene «Sliperiet» og «Tørkeriet» av høy verneverdi er påbegynt og garanteres fullført innen en viss tidsramme.

En bør også slik vi ser det sikre at:

  • Veien ned til kraftstasjonen legges noe om slik at en får kun en vei som er varig og gir tilkomst til alle bygg, inkludert «Sliperiet» og nedre del av «Tørkeriet». 

  • Massedeponiene legges om slik at disse kan brukes for å lage en buffer mellom vassdrag og kulturminner, da disse ved flom har opplevd oversvømmelse. På andre siden av Gjerstadvassdraget bør massedeponiet planeres med tanke på en mulig fremtidig parkeringsplass. Se også kartskisse nederst for å se hvordan vi tenker oss hvor vei og massedeponi legges.

Velger kommunen dispensasjon fremfor en reguleringsplan, er det særdeles viktig at det settes vilkår til dispensasjonen slik at en oppnår bindene rammer som også sikrer kulturmiljøinteresser. 

SAMMENDRAG:

På Stifoss har det vært industri i over 400 år, hvor fossens vannkraft har gitt grunnlag for sagbruksdrift, produksjon av tremasse og elektrisk kraft. Denne virksomheten har, sammen med tilsvarende virksomheter andre steder i Gjerstad og Søndeled, vært grunnleggende for utviklingen av distriktet slik vi kjenner det i dag, og Risør ville for eksempel ikke blitt en by uten bruk av omlandets og opplandets kraft- og trelastressurser.

Bak bygningsmiljøet som i dag står på Stifoss stod flere sentrale aktører i den nye norske industrireisingen på slutten av 1800-tallet, blant dem skipsreder Gunnar Knudsen fra Saltrød, bedre kjent som en markant Venstre politiker i Norge og senere Norges Statsminister i to perioder tidlig på 1900-tallet.

Det er ingen tvil om hvilke kulturminneverdier som foreligger på Stifoss og hvilket ansvar eiere, men også samfunnet har ovenfor disse. Det er også heller ingen tvil om hvilke verdier man lokalt mener at Stifoss har, og Gjerstad kommune har til nå lagt ned et imponerende grunnlag for å kunne trygge viktige kulturmiljøinteresser i fremtiden. Man har kanskje aldri vært nærmere en sikring av dette fantastiske kulturmiljøet enn det man er akkurat nå. Innholdet i kommende vedtak vil kunne få avgjørende følger for om en lykkes i arbeidet som er lagt ned tidligere, eller om en kaster bort det hele. 

Konsesjon er gitt for ny kraftstasjon på Stifoss, men det forutsetter at tiltaket ikke er i strid med kommuneplanens arealdel eller gjeldene kommuneplaner og reguleringsplaner. I dag står tiltaket i strid med LNF-området og kommunedelplan (kulturminneplanen) som sier at kulturmiljøet har høy verneverdig og skal søkes bevart. 

I NVE sin veileder nr. 1/2021 (Veileder til vannressursloven og NVEs behandling av vassdrags- og grunnvannstiltak) står det på side 24 blant annet:

I en konsesjon blir det satt vilkår om at NVE skal godkjenne detaljplanene. Når et tiltak har fått konsesjon etter vannressursloven, er hele tiltaket med hjelpeanlegg (veger, tipper etc.) unntatt fra byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Tiltaket må likevel ikke være i konflikt med arealbruksformålet i kommuneplanens arealdel. Det må enten utarbeides reguleringsplan eller søkes om dispensasjon. 

Fordelene med dispensasjon skal være klart større enn fordelene. De økonomiske fordelene vil på kort sikt helt klart være positive, men fordelene for kulturmiljøinteressene er kun gode om det settes vilkår som sikrer disse interessene - enten man går for reguleringsplan eller dispensasjon.

I kulturminneloven §1 siste ledd står det tydelig at kulturminneverdier skal vektlegges når det fattes vedtak som påvirker disse interessene. En må derfor sette vilkår om utbedring/istandsetting av utvendig fasade og tak på både «Sliperiet» og «Tørkeriet».

Vi opplever at prosessen synes å ha kommet videre i en mer positiv bane og om alle parter styrer i samme retning har vi et stort håp om at dette kan føre til at en får til en rask, positiv og konstruktiv løsning som alle kan leve godt med, og hvor dette viktige kulturmiljøet sikres for fremtiden. Men blir fokuset fremover kun på de økonomiske næringsinteressene og hvor «Sliperiet» og «Tørkeriet» bli glemt med et fortsatt forfall, kommer denne saken til å stange i lang tid fremover.

Samfunnet har satt et stort fokus på klima og gjenbruk, og både «Sliperiet» og «Tørkeriet» bør gis en ny bruk. Men frem til en finner en ny bruk må en stanse forfallet, det gjør man ved å sette istand tak og fasader.  I tillegg har samfunnet et ansvar for å støtte opp om å bevare håndverkstradisjoner som er i ferd med å gå tapt. Regionen har stor mangel på håndverkere innenfor tradisjonell muring som behersker materialene kalk og leire. Før en risikerer å miste denne immaterielle kulturarven i regionen, kunne disse fantastiske murbygningen på Stifoss blitt en viktig formidlingsarena i istandsettingsperioden for å øke kompetansen blant murere fra regionen og ikke minst hele landet. 

Fortidsminneforeningen vil gjerne bidra med å søke om tilskudd til istandsetting av fasade og tak, om tiltakshaver ønsker det. 

Om vi alle nå bretter opp ermene, så kan vi gjøre at Stifoss blir stående som et skoleeksempel på godt administrativt og politisk håndverk på alle plan, der både næringsinteresser, kulturminneinteresser og naturinteresser står igjen som vinnere.

KONKLUSJON:

Det er ingen tvil om hvilken kulturminneverdier som finnes i dette kulturmiljøet, det må ha fokus og skal etter loven prioriteres. Tiltakshaver har søkt om dispensasjon fra kommuneplanen i Gjerstad kommune for opprustning og utvidning av Stifoss kraftstasjon. Gjerstad kommune har gjort et strålende grunnarbeid og en har kanskje aldri vært nærmere en løsning som sikrer kulturmiljøverdiene på Stifoss. Men dette flotte grunnlaget kan gå til spille om en ikke setter vilkår for den videre prosess.

Slik saken står i dag så finnes det slik vi ser det, to alternativ:

  • Alternativ 1 - Reguleringsplan:
    Dette er kravet og det mest ryddige. Dispensasjon avslås og det stilles krav til reguleringsplan for området. I reguleringsplanen lages tydelige planbestemmelser rundt utforming av ny kraftstasjon, med mer. Videre settes det rekkefølgekrav som juridisk bindene sikrer utvendig istandsetting av tak og fasade på «Sliperiet» og «Tørkeriet». Det må også her sikres at massedeponi skal brukes for å bygge opp langs vassdraget slik at en sikrer at en begrenser muligheten for flomskader på bygningsmassen i fremtiden.

  • Alternativ 2 - Dispensasjon:
    Dette er jo et unntak som er raskere uten eventuelle konsekvensutredninger. Fordelen skal være klart større enn ulempene. Det vil derfor kreve kreativitet, respekt og vilje til å bidra, med juridisk bindene vilkår som sikrer istandsetting av utvendig fasade og tak på «Sliperiet» og «Tørkeriet». Pbl. §19-2 første ledd gir kommunen mulighet til å sette vilkår.  Det må også her sikres bindene rammer for utforming av ny kraftstasjon, at massedeponi skal brukes for å bygge opp langs vassdraget slik at en sikrer at en begrenser muligheten for flomskader på bygningsmassen i fremtiden. Og til slutt må det tydeliggjøres at hele kulturmiljøet legges til som hensynssone bevaring (H570) i både Risør og Gjerstad sitt kartverk, underlagt kommuneplanbestemmelsene for hensynssoner bevaring generelt. 

I begge tilfeller bør det jobbes tett mellom tiltakshaver, kommune og kulturminnevernmyndighetene i Agder fylkeskommune, og en bør snarest kalle inn til en forhåndskonferanse slik loven gir mulighet til. Om ønskelig deltar også gjerne vi i Fortidsminneforeningen. Om tiltakshaver ønsker, så bidrar gjerne vi i Fortidsminneforeningen med å søke om tilskudd til istandsetting av utvendig fasade og tak på både «Sliperiet» og «Tørkeriet». 

Til slutt vil vi takke dere for at vi har fått mulighet til å kommentere denne søknaden. Vi ber om at vi får mulighet til å uttale oss videre i denne saken, frem til ny reguleringsplan er vedtatt eller andre alternativ er endelig vedtatt.

Beste hilsen,
v/Torgrim Landsverk
Styreleder




KOPI:
- Arendal kommune
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling

 
 
Forrige
Forrige

Klage på vedtak om detaljregulering for Strandfjorden-Møllepynten, Grimstad kommune.

Neste
Neste

Vindusrestaureringens dag: Vi har intervjuet vindusrestauratør Ole Ugland.