Klage på vedtak om detaljregulering for Strandfjorden-Møllepynten, Grimstad kommune.

11. juni sendte vi inn følgende klage på ny reguleringsplan for Strandfjorden-Møllepynten i Grimstad kommune:

Det vises til vedtak av 2. mai 2023 i Kommunestyret i Grimstad kommune hvor detaljregulering for Strandfjorden-Møllepynten ble vedtatt med minst mulig margin. Store deler av planområdet ligger innenfor 100-metersbeltet og ligger i et viktig kulturmiljø. Det vises videre til planverket for Grimstad kommune og nasjonale føringer som ikke synes å være hensyntatt slik at interessekonflikter nå tvinges frem. Det vises videre til at vi mottok varsel om vedtak 22. mai 2023, med klagefrist på 3 uker.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturmiljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker, stedsutvikling, og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.


Vår konklusjon: Detaljreguleringen søker en økt nedbygging innenfor 100-metersbeltet og en fattig og stedsfremmed ny og lite tilpasset bygningsmasse som bidrar til å fragmentere og svekke det viktige og særpregede  kulturmiljøet i området. Vi har tidligere kommet med innspill i saken, uten at disse er hensyntatt. Det er viktig at kulturmiljøer som dette gis forutsigbarhet og slik vi ser det er ulempene for dette viktige kulturmiljøet betydelig større enn fordelene, og vedtaket har her vesentlig tilsidesatt planverk og hensyn som skulle vært gitt ekstra hensyn. Vi har derfor ikke annet valg enn å måtte påklage saken.

PROSESS & SAKSDOKUMENTER:

Ansvarlig søker er BGM Arkitekter AS på vegne av planområdets grunneierlag v/Billy Øksendal.   tiltakshaver Knut N. Tønnevold Ugland. 

Merknadsbehandling:
I merknadene til vårt høringssvar har Kommunedirektøren uttalt følgende:

Kommunedirektøren annerkjenner Fortidsminneforenings innspill til planen. Felles for merknadene er at det ønskes strammere rammer for planen, med tydligere føringer på hva som skal tillates, en lavere utnyttelse, ingen ny utbygging i 100-metersbeltet og føringer på utforming. Generelt så mener kommunedirektøren at med de endringer som er foreslått før vedtakbehandling (ta ut utbyggingsområdet i sør, samt justerte bestemmelser vedr. vegetasjon) at de negative virkningene vedrørende landskapsvirkning, kulturmiljø, rekreasjon, m.m. er akseptable. Dette sett i lys av kommunens ønske om blant annet å tilrettelegge for flrere boligtomter i attraktive områder, bedre arealutnyttelse, benytte eksisterende/allerede planlagt infrastruktur, m.m. 

Hva som menes med «annerkjenner» vårt innspill er uklart, men vi tolker det som at de er enige i våre vurderinger, men allikevel kommer til en annen vurdering der økonomiske interesser får størst prioritet. De justeringer som er tatt gjør svært liten forskjell fra opprinnelig plan.

Vedtak:
Kommunedirektøren har til Teknisk Utvalg (25. april 2023) og Kommunestyret (2. mai 2023) innstilt for at man godkjenner forslag til detaljregulering for Strandfjorden-Møllepynten, forutsatt følgende endringer:

    • Vendehammer i syd flyttes mot nord slik at den i sin helhet ligger innenfor planområdet og uten å være avhengig av å benytte privat vei utenfor planområde mot syd. Utbyggingsområdene BF15-17 og adkomst til disse tilpasses vendehammerens justerte plassering. 

    • Situasjonsplan og snitt, datert 28.03.2023, for adkomst til Møllepynten fra syd innlemmes som en del av planbeskrivelsen. 

I saksfremlegget går det videre frem at det er gjort flere endringer i planforslaget, men ingen av disse går på kulturmiljø, stedstilpasning til lokal byggeskikk, eller at tiltak flyttes ut av 100-metersbeltet. 

I vurderingene går det blant annet frem følgende:

Det justerte planforslaget er i dag bebygd med til sammen 4 fritidsboliger. Ny bebyggelse kommer i all hovedsak bak, mellom og til erstatning for disse. Det legges med andre ord opp til en fortetting både sett i forhold til eksisterende situasjon, men også sett i forhold til gjeldene regulering for området. 

Flere innspill mener at det er kommuneplanens avgrensing for utbygging som må legges til grunn og at det ikke skal tillates utbygging innenfor 100-metersbeltet. Kommunedirektøren påpeker her at det er mulig å fastsette en annen byggegrense mot sjø gjennom en reguleringsprosesak. I denne saken vurderes at foreslåtte utbygging er akseptabel. Dette begrunnes i at adkomsten til strandsonen blir forbedret med ny adkomst fra sør, skilting, samt at Møllepynten opparbeides med grillplass, sittegrupper og infoskilt. Topografisk vil eksisterende og ny bebyggelse også ligge såpass mye høyere enn de attraktive friområdene langs sjøen slik at følelsen av «privatisering» av strandsonen som følge av utbyggingen ikke gjør seg gjeldene i like stor grad.

Det vil bli endringer som følge av utbyggingen, og den vil bli synlig fra sjøen, det er hevdet over enhver tvil. Etter justeringene som er innarbeidet i planforslaget før vedtaksbehandling mener kommunedirektøren likevel at de negative landskapsvirkningene ikke er tungtveiende nok til at planforslaget skal avvises og/eller omarbeides. 

Vi er uenige i at flere av disse justeringene gjør grunnlaget for en tillatelse større. I Kommunedirektørens vurderinger nevnes ikke kulturminner, kulturmiljø eller tilpasning med et eneste ord. At man kjøper en reguleringsplan som har helt egne rammer, som ikke tar hensyn til de rammer som finnes rett utenfor planområdet er svært uheldig. At allmenhetens tilgang gjøres enklere oppleves som et argument for å «pynte» på saken, da allmenhetens tilgang til strandarealene allerede har vært tilgjengelig siden 1970-tallet. Den gang var det en betingelse for å bygge de fire hyttene i 100-metersbeltet, at allmenheten nettopp hadde tilgang. 

At Kommunedirektøren ikke har tatt hensyn til alle innspillene som har kommet inn rundt utvidet nedbygging innenfor 100-metersbeltet, samt innspillene rundt bevaring og styrking av kulturmiljøkvalitetene i og rundt planområdet, oppleves som trist og som en svekkelse av medvirkningsprosessen. 

I konsekvensutredningen (KU) rundt kulturminner i planbeskrivelsen så nevnes det at det er foretatt arkeologiske registreringer. Disse viser at der er arkeologiske verdier innenfor planområdet. Forøvrig synes kvalitetene i utredningen som ikke gode nok, vi finner blant annet ikke at man har konsekvensutredet følgene reguleringsplanen vil få for det helhetlige kulturmiljøet, ikke kun innenfor planområdet, men også i randområdene rundt.

I Teknisk Utvalg den 25. april 2023 ble innstillingen fra Kommunedirektøren vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Der kom to tilleggsforslag, der et av forslagene gikk på å avvise hele planen, mens det andre gikk på å ta ut boligtomter, parkeringsområde, med mer for å sikre allmennheten bedre tilgang til strandsonen. Tilleggsforslagene ble stemt ned med 3 mot 4 stemmer.

I Kommunestyremøtet den 2. mai 2023 ble innstillingen fra Kommunedirektøren vedtatt med 17 mot 17 stemmer (Ordfører brukte sin dobbeltstemme). Også hos Kommunestyret kom der to tilleggsforslag, der det ene gikk på å avvise hele planen, mens det andre gikk på å utsette saken slik at en kunne få befart området. 

I begrunnelsen som det store mindretallet kom med stod det følgende:

Store deler av arealet ligger innenfor 100-metersbeltet, og er i strid med nasjonale føringer og plan- og bygningsloven §1-8 om generelt byggeforbud. I 100-metersbeltet langs sjø skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Ved regulering i strid med byggeforbudet må konsekvenser for nevnte hensyn utredes og vurderes konkret. Retningslinjene understreker at byggeforbudet som hovedregel skal praktiseres strengt i sone 2 (Agder).

Området ligger eksponert mot Strandfjorden som er av stor kulturhistorisk verdi og har stor rekreasjonsverdi. Den er inngangen til Reddalskanalen som er av regional og nasjonal verdi og er vernet.

Lensmannsgården fra 1700-tallet ligger i nær tilknytning til området og strandlinjen på Møllepynten var tidligere tilhørende gården som slåtteareal. Denne har både kulturhistorisk verdi og verdi som areal for allmenheten. 

En utbygging i det bratte terrenget ned mot Strandfjorden vil bli svært eksponert selv med vegetasjon foran og kreve massiv sprenging og store skjæringer for å få på plass vei og boliger. Området lar seg ikke realisere uten å hogge ned flere hundre store eiketrær som har stor betydning i seg selv og i forhold til biologisk mangfold og i strid med naturavtalens forpliktelser. Mellom Stølevarden og området er det en god buffer med gamle furutrær og blandingsskog, samt koller. En utbygging vil rasere dette. Møllepynten og tilstøtende skog mot nord og syd har et rikt fugle- og dyreliv, blant annet med rådyr og elg. En utbygging vil kutte dyretråkkene. 

Områdene på Støle er allerede sterkt utbygd. I et folkehelseperspektiv vil en utbygging ødelegge et verdifullt og sammenhengende natur- og kulturlandskap. For Grimstad som kommune har vi en forpliktelse både overfor innbyggere og turister til å ivareta kulturhistoriske områder for framtiden. Statsforvalteren uttaler at det hverken er lagte konsekvensutredning ut fra anbefalt veiledende metodikk eller kartlegging i henhold til Miljødirektoratets instruks for kartlegging av naturtyper som er anerkjent metodikk for bruk av konsekvensutredninger. Planen tar ikke hensyn forpliktelsene i FNs naturavtale. 

Uttalelser fra annen myndighet:
Statsforvalteren i Agder har pekt på mangelfull og feil metodikk i konsekvensutredningen (KU), samt vært uenige i hvordan noen av konsekvensene er vurdert. De ga sterke faglige råd om å fjerne en boligtomt og to parkeringsareal og omregulere disse til grønne formål. Noe vi ikke kan se er fulgt opp. 

Agder fylkeskommune ga faglige råd om å fjerne flere boligtomter fra planen. Vi kan ikke se at dette er fulgt opp.

RAMMEVERK:

Nordre del av planområdet er i dag allerede regulert under område «Støle 1» vedtatt 7. oktober 1991 i sak 1991/0. Store deler av dette området er regulert for friluftsområde, mens sydre del utenfor «Støle 1»  i omsøkt planområde er belagt som hensynsone for landskap.  

I gjeldene kommuneplan er området som ligger innenfor 100-meters beltet regulert for LNF-område, mens den øvre delen utenfor 100-meters beltet er avsatt for boligbebyggelse.

Innenfor omsøkt planområde ligger der også flere kulturminner, gjennom flere Sefrak registrerte bygg fra 1700-tallet og et registrert arkeologisk kulturminne.  

Kommuneplan:
Kommuneplanens samfunnsdel sier noe om kommunens overordnede ønsker og mål. I gjeldende kommuneplan fra august 2015 synes det til å være et overordnet fokus på å nå FN’s Bærekraftmål, selv om det kun er klima som nevnes. Under mål 11.4 sies det noe om å styrke innsatsen for å verne om og sik- re kultur- og naturarven. 

I punktet under «Næringsutvikling» står det på side 26 og 27 noe om Grimstad sitt attraktive særpreg og kommunens særegne kvaliteter. Blant annet sier kommuneplanen her følgende: 

Pkt. C - Grimstad utnytter sine særegne kvaliteter og muligheter:
Grimstad har særegne, lokale kvaliteter med historiske røtter som både har betydning for innbyggernes identitet og livskvalitet og for næringsutviklingen i kommunen.

Slik vil Grimstad kommune lykkes:

      • Ha god markedsføring av turistbyen Grimstad; samordnet og koordinert med regional og nasjonal turistmarkedsføring.

      • Bevare skjærgården for allmenheten, tilrettelegge for bruk og overholde strandsonens byggeforbud. 

      • Utvikle tilgjengelighet til og bruk av naturkvalitetene i kommunen.

      • Bidra til å bevare og videreutvikle kommunens maritime tradisjoner. 

      • Videreutvikle og styrke Grimstad bys museers virksomhet som formidler av kommunens historie og identitet.

Kommuneplanbestemmelser:
I kommuneplanbestemmelsene står det blant annet følgende som er aktuelt for denne saken:

§2.5.3 Byggegrense langs sjø (pbl. §11-9, nr. 5, jf. §1-8):
Dersom ikke annet er fastsatt i reguleringsplan eller i kommuneplan gjelder 100-meter byggegrense.

§2.12 Estetikk (pbl. §11-9 nr. 6 og 7):
Tiltak etter pbl. §§ 20-1, 20-4 og 20-5 skal følge estetisk veileder med retningslinjer for Grimstad kommune. Eventuelle avvik skal ha en saklig begrunnelse. 

§2.13 Forhold som skal avklares og belyses i reguleringsplaner (pbl. §11-9 nr. 8):
f) Landskapsvern og kulturminner skal utredes.
j) Områdets grønnstruktur og sammenheng med overordnet grøntstruktur skal utredes og sikres.
l) Det skal gjøres rede for tiltakets estetiske sider. Forhold til tiltaket i seg selv, omgivelsene og fjernvirkningen skal utredes og sees i relasjon til Estetisk veileder med retningslinjer for Grimstad kommune. 

§3.1.1. Detaljregulering på Støle
d) Det skal legges vekt på helhet og sammenheng i områdets grøntstruktur som viser tilrettelegging for [...] og utsiktspunkter som er offentlig tilgjengelige.

§4.10.8.4.1 Retningslinjer for hensynssone friluftsliv - Generelle bestemmelser:
a) For disse områdene skal det tas særlig hensyn til at tiltak ikke skal svekke adkomstmulighetene eller tilgjengelighet. For tiltak i disse områdene skal konsekvenser for friluftsliv gis særskilt vurdering, og eventuelle avbøtende tiltak skal sikre at friluftskvalitetene blir ivaretatt.

§4.10.8.4.5 Hensynssone for friluftsliv - Støle:
Innenfor hensynssonen bør det tilstrebes å etablere et overordnet turveinett.

§4.10.8.6 Retningslinjer for hensynssone landskap:
a) Ved tiltak innenfor hensynssonene skal det legges særlig vekt på å unngå fjernvirkning. Viktige landskapsformer og landskapselementer skal skjermes i størst mulig grad. I reguleringsplaner skal det gjøres rede for landskapsvirkninger av planen, både lokalt og eventuelt fjernvirkning.


Siden omsøkt detaljregulering søker å bygge ut et LNF-område er det grunn til å se hva kommuneplanbestemmelsene blant annet sier for tiltak innenfor LNF-område med spredt boligbebyggelse og LNF-områder med eksisterende bolig- og fritidsbebyggelse:

Retningslinje 5.1 (LNF - Spredt boligbebyggelse):
a) Tiltaket skal tilpasse seg omkringliggende omgivelser og bebyggelse.
f) Boligen skal ikke komme i konflikt med frilutftsinteresser eller biologisk mangfold.
h) Uttalelse fra fagmyndigheter om kulturminner og kulturlandskap skal innhentes.

Retningslinje 5.2 (Dispensasjon - LNF - Eksisterende og ny spredt boligbebyggelse):
a) Tiltaket skal tilpasse seg omkringliggende omgivelser og bebyggelse.
f) Boligen skal ikke komme i konflikt med frilutftsinteresser eller biologisk mangfold.
h) Uttalelse fra fagmyndigheter om kulturminner og kulturlandskap skal innhentes.

Retningslinje 5.3 (Dispensasjon - LNF - Eksisterende og ny spredt fritidsbebyggelse):
a) Tiltaket skal tilpasse seg omkringliggende omgivelser og bebyggelse.
h) Uttalelse fra fagmyndigheter om kulturminner og kulturlandskap skal innhentes.
i) Det skal tas særlig hensyn til LNF-formålet.

Retningslinje 5.4 (Dispensasjon - LNF - Eksisterende boligbebyggelse):
I LNF-områder kan det etter dispensasjonssøknad tillates erstatningsbolig på samme sted og med tilsvarende bygningsvolum som tidligere lovlig etablert bolig. Dette gjelder også innenfor 100-metersbeltet til sjø.

Retningslinjer 5.5 (Dispensasjon - LNF - Eksisterende fritidsbebyggelse):
I LNF-områder kan det etter dispensasjonssøknad tillates erstatningsfritidsbolig på samme grunnmur og med tilsvarende bygningsvolum som tidligere lovlig etablert fritidsbolig. Dette gjelder også innenfor 100-metersbeltet til sjø.

Retningslinjer 5.6 (Dispensasjon - LNF og Grønnstruktur):
I LNF-området kan det etter dispensasjonssøknad tillates etablering av enkle tiltak som tilrettelegger for friluftsliv. Eksempler på slike enkle tiltak er tursti, gapahuk, grillplass og badeplass. Følgende vurderingskriterier skal legges til grunn for dispensasjon:
b) Tiltak skal ikke innebære vesentlige terrenginngrep
c) Tiltak skal tilpasses natur, landskap og kulturminner
f) Ved søknad skal det foreligge skriftlig tillatelse fra grunneier.

Estetisk veileder for Grimstad kommune:
Jf. Kommuneplanbestemmelsene skal nye tiltak slik som omsøkt detaljregulering følge estetisk veileder for Grimstad kommune vedtatt 4. mai 2009. Her står det blant annet: 

Mange har etterlyst rammebetingelser og estetiske grunnprinsipper som kan innarbeides i kommuneplanen og sikre at byens vekst skjer på en harmonisk måte.

På denne bakgrunn har estetikkutvalget formulert estetiske retningslinjer og rammeverk som er nødvendig for at vår by kan forbli et egenartet og vakkert sted i en kommune der utviklingen skjer hensynsfullt.

Retningslinje 1 - Naturgrunnlaget: Naturgrunnlaget i landskapsformer, geologi og vegetasjon skal respekteres. Det skal legges avgjørende vekt på å bevare heiene, landskapssihuettene og karakteristiske naturformer i boligfelt og i og omkring byen. Plassering av bygg på skrenter og åskammer skal unngås.

Retningslinje 2 - Estetisk redegjørelse: Alle plan og byggesaker skal tilfredstille rimelige skjønnhetshensyn i forhold til seg selv, til nære omgivelser og fjernvirkning. Kommunen kan kreve særskilt estetisk redegjørelse for alle type saker, dersom en finner grunn til det. 

Retningslinje 3 - Byggeskikk: […]. Ved tiltak nær verneverdig kulturminne skal det legges særlig vekt på helhetsvurdering.

Kulturminnevernplan:
Grimstad kommune har ikke vedtatt noen kulturminnevernplan, selv om dette arbeidet ble påstartet allerede i 2015. Ved gjennomgang av kommunens hensynssoner for bevaring finnes der svært få og man kan telle disse på en hånd. Dette er en beskrivelse som ikke er representativt for en kommune som Grimstad med alle sine historiske kvaliteter. Vi tar med dette, for å beskrive kommunens manglende rammeverk for kulturmiljøverdiene i kommunen, og at en derfor etter vår mening også må ta sterkere hensyn til regionale og nasjonale føringer.

Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv:
Planområdet ligger delvis innenfor hensynssone friluftsliv (H_530) og derav underlagt kommunedelplan for grøntstruktur og friluftsliv.  I denne står det blant annet:

Videre skal det være økt satsing på kulturminner som opplevelsesverdi og motivasjonsfaktor i friluftsliv og økt satsing på stimulering til fritidsfiske.

Det synlige landskapet inneholder også kulturbetingede elementer, og kan fortelle mye om samfunnets historiske framvekst og utvikling. Beiting, slått og vedlikehold av bygninger og infrastruktur er eksempler på aktive tiltak som holder kulturminner og kulturmiljøer i hevd.

Planen skal bidra til å fremme en bærekraftig forvaltning av arealer og natur- og landskapsverdier. Grønne lunger, turforbindelser og rekreasjonsområder skal sikres mot nedbygging. 

Dette er første Kommunedelplan for grøntstruktur og friluftsliv for Grimstad kommune. Planen favner bredt, men det vil allikevel være temaer som ikke har kommet med eller ikke har blitt ordentlig belyst i denne omgang. Eksempler på det kan være kulturminner, kulturlandskap […]. Videre vil det kunne være behov for en ny gjennomgang av bestemmelser, retningslinjer […].

Regionale bestemmelser:
Agder fylkeskommune ser verdiene i Sørlandskysten og «Sørlandsidyllen» ved at de i sitt handlingsprogram for Agder frem mot 2030 blant annet har lagt til et punkt 1.21 som omhandler Kulturarv - kystkultur/uthavner, og med et ønske om å øke verdiskapingen knyttet til kystkultur, kulturarv i indre bygder og trehusbyene. 

Nå er ikke omsøkt planområde en uthavn, men det er viktig å se at planområdet er et kystnært område og en viktig del av helheten som har stor betydning for regionens helhetlige stolte særpreg og en viktig regional inntektskilde som turistdestinasjon. 

I sitt høringssvar av 5. april 2018 skriver Aust-Agder fylkeskommune v/Kulturminnevernseksjonen blant annet: «Det må tas hensyn til SEFRAK-objekter, og eventuelle nybygg må plasseres og utformes slik at de ikke virker skjemmende for Lensmannsgården og de øvrige bygg som har tilknytning til selve Lensmannsgården.» Det er forøvrig uttrykt stor skepsis til nedbyggingen i 100-meters beltet. 

Nasjonale føringer:
I «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023» understrekes det at fortetting skal skje med kvalitet i omgivelsene og med vekt på arkitektur, byrom, kulturmiljø, grøntstruktur og andre miljøverdier. 

I 2021 kom Sivilombudsmannen ut med en undersøkelse av dispensasjoner i strandsonen. Undersøkelsen var gjort i Kragerø, Mandal og Askøy, men gjenspeiler trolig også situasjonen andre steder i Norge, spesielt en svært attraktiv Sørlandskyst. Resultatene i rapporten var mildt sagt alarmerende, i hele 85% av alle søknader om dispensasjon fra byggeforbudet innenfor 100-metersbeltet ble innvilget.

I rapporten kom blant annet følgende frem:

All bygging i 100-metersbeltet langs sjøen i Norge er som hovedregel forbudt. Forbudet gjelder også deling og sammenføyning av eiendom. Forbudet fremgår direkte av plan- og bygningsloven §1-8, hvor også følgende er presisert: 

«I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.»

Det skal mye til for at vilkårene for dispensasjon blir oppfylt, særlig for bygging i strandsonen. I forarbeidene står det:

«Det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktig strandsoneforvaltning. Det er derfor nødvendig med en streng praksis ved behandlingen av dispensasjoner i 100-metersbeltet langs sjøen. Forbudet i §1-8 mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen veier tungt. Det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging her, spesielt i områder med stort utbyggingspress.»


Selv om omsøkt detaljregulering ikke ligger innenfor en hensynssone bevaring (H570), så ligger planområdet godt eksponert fra sjøen, en kyststripe som er en viktig del av det vi kaller «Sørlandsidyllen» - et kulturmiljø i seg selv, med en bygningsarv som er høyt verdsatt både lokalt, regionalt og nasjonalt. Derfor anbefaler vi å bruke Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling. Her står det blant annet:

Selv om strategien fokuserer på kulturmiljøer av nasjonal interesse, bør anbefalingene også legges til grunn for kulturmiljøer av lokal eller regional interesse, da prinsippene for forvaltning av disse ikke i vesentlig grad skiller seg fra forvaltningen av kulturmiljøer av nasjonal interesse. 

Mål 3 - […] mangfold og kulturhistoriske særpreg er bevart og videreført ved nye tiltak. Den historiske byggeskikken, mangfoldet av bygninger, de karakteristiske trekkene ved bebyggelsen og bebyggelsesstrukturen er sammen med byens topograf og landskap med på å gi byer og steder særpreg og egenart. I forvaltningen av kulturmiljøene er det viktig at særpreget og mangfoldet ivaretas og videreføres ved nye tiltak. I by- og stedsutvikling er det viktig at kulturmiljø ikke behandles som en samling av enkeltbygninger, men som en helhet som sees i sammenheng med omgivelsene. 

Mål 6 - Kulturmiljø brukes som utgangspunkt for utvikling av lesbare og attraktive byer og steder.  […] egenart og særpreg bør ivaretas ved at lokal og regional byggeskikk danner utgangspunkt for ny arkitektur i kulturmiljøer. Nybygg bør være varierte og gjenkjennelige og ikke anonyme og fremmedgjørende. 

I e-post fra Riksantikvaren datert 2. mai 2023 har de tydeliggjort deres standpunkt i rundt god stedstilpasning, og kommentert blant annet følgende: 

Utover å sette i stand eksisterende bebyggelse til ny bruk, er det også viktig å se til det som allerede eksisterer når en setter premisser for ny bebyggelse i et område/kulturmiljø. Ny bebyggelse bør tilpasses eksisterende kulturmiljø, både når det gjelder bebyggelsesmønster, volum og strukturer, byggeskikk, materialer og fargebruk. Om en bygger opp under det helhetlige miljøet, styrker en også hele kulturmilljøet og gjør det robust til å stå over tid. Når en ikke tilpasser ny bebyggelse, bidrar en til å fragmentere hele kulturmiljøet, og det blir mer sårbart. 

SAMMENDRAG:

Seilskutetiden var en tid med trelasthandel og båtbyggervirksomhet på hvert et nes og en hver flate hvor man kunne trekke en kjøl. I Strandfjorden var det hele fire verft, henholdsvis på Alsand, Møllepynten, Tjorestrand/Hegdekjær og innerst i fjorden på Kromanns Odde. Her var det som navnet røper også et skjenkested. Skipsbygging var et variert virke og trakk mye folk. Tømmer fra de rike skogene inne i landet ble fraktet over vannene i Landvik- og Reddal og fløtet nedover Ågre elv. Tømmeret samlet seg nederst i elva der en morenerygg demmet opp og dannet Dammen. Herfra ble stokkene trolig dratt over land eller kanskje i ei tømmerrenne og ut i Strandfjorden, hvor seilskutene, sjøen og den store verden lå og ventet. 

Fortsatt ser man tegn til denne historien og vi i Fortidsminneforeningen mener Sørlandet og Grimstad med sin stolte kultur- og bygningsarv kan forbli en kyststripe med et særpreg som gjør en unike. Reguleringsplanen bidrar dessverre ikke til at et slikt særpreg forsterkes. Ønsket om å få uthavnene inn på Verdensarvlisten gjør at en må tenke større, ikke kun på den enkelte uthavnen.

Vårt unike særpreg i «Sørlandsidyllen» slik en finner i kulturmiljøet rundt Lensmannsgården rett ved omsøkt planområde gjør oss stolte og idyllen skaper økonomisk gevinst for mange, samtidig som at kulturarven lokalt/regionalt bevares og videreformidles. 

Store deler av omsøkt boligbebyggelse i planområde er planlagt innenfor 100-metersbeltet, et LNF-område og en hensynssone landskap, og dette er det ikke dispensert for. Å lene seg på en konsekvensutredning som det har blitt stilt kritiske spørsmål til er ikke holdbart. Sivilombudsmannen slo i 2021 fast at det var et alarmerende stort antall dispensasjoner i 100-metersbeltet og tydeliggjorde at det skal svært mye til for å kunne dispensere fra forbudet om byggetiltak innenfor dette beltet. 

I denne saken har tiltakshaver og Grimstad kommune ikke tatt hensyn til kravene som settes for 100-metersbeltet og føringene som settes til god stedstilpasning gjennom å videreføre en byggeskikk som er gjenkjennelig for området i dette kulturmiljøet. Ny bebyggelse slik den er vedtatt oppleves som stedsfremmed og bidrar til å fragmentere og svekke kulturmiljøet.

Vi mener flere rammeverk på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå støtter opp om våre synspunkt rundt forbudet mot bygging i 100-metersbeltet og intensjonene om en utforming tilpasset den lokale/regionale byggeskikken. Dette er rammeverk som etter vår vurdering skal prioriteres foran økonomiske interesser. 

Da fylkeskommunens fagavdeling i 2018 uttalte at «Det må tas hensyn til SEFRAK-objekter, og eventuelle nybygg må plasseres og utformes slik at de ikke virker skjemmende for Lensmannsgården og de øvrige bygg som har tilknytning til selve Lensmannsgården.», så var det nettopp god stedstilpasning de snakket om, ikke kontrasterende og stedsfremmed bebyggelse som kunne ligget hvor som helst, slik tiltakshaver har foreslått.

Under politisk behandling ble det også svært tydelig at dette var en sak som det var sterk uenighet om, hvor planen ble vedtatt med minst mulig margin. 

KONKLUSJON: 

Etter loven skal fordelene med tiltak være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Slik vi ser det er ulempene for dette viktige kulturmiljøet betydelig større enn fordelene, og Kommunedirektøren og flertallet av politikerne har når de vedtok denne planen her vesentlig tilsidesatt både planverk, byggeforbudet i 100-meters beltet og hensynet til kulturmiljøet og bærekraftsmålene som her skulle vært gitt ekstra hensyn.

Vi i Fortidsminneforeningen har på bakgrunn av alle de punktene vi ovenfor har nevnt besluttet at vi ikke har annet valg enn å påklage kommunens vedtak av 2. mai 2023 til Statsforvalteren, hvor vi ber om at vedtaket oppheves/omgjøres. 

Frem til saken er endelig avgjort ber vi om at omsøkt tiltak gis oppsettende virkning jf. forvaltningsloven §42.

Beste hilsen,
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder


KOPI:
- Sivilombudet
- Riksantikvaren
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling

 
Forrige
Forrige

Klage på avvisning av klagerett for reguleringsplan for Tangen allé 36-39.

Neste
Neste

Høringssvar - Søknad om dispensasjon fra Gjerstad kommune sin kommunedelplan til opprusting og utviding av Stifoss Kraftverk, Gjerstad og Risør.