Klage på vedtak om detaljreguleringsplan for Lillesands Sparebank (planID 2021001340).

Vi har i dag sendt inn følgende klage i forbindelse med ny detaljreguleringsplan for Lillesands Sparebank i Lillesand sentrum:

Det vises til varsel fra Lillesand kommune datert 11. januar 2024 angående vedtatt reguleringsplan for Lillesands Sparebank (planID 2021001340) i Lillesand sentrum, med klagefrist 2. februar 2024. Det vises visere til våre høringssvar i planprosessen datert 18. oktober 2021, 23. januar 2023 og 23. oktober 2023. Vi anser derfor at denne klagen er rettidig fremsatt.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedsutvikling, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Vår konklusjon: Planområdet ligger midt i kjernen av Lillesand sentrum, en viktig Sørlandsby med et kulturmiljø av nasjonal verdi. Rammeverket både lokalt, regionalt og nasjonalt er tydelige, man ønsker å bevare og videreføre det stedlige særpreget og den lokale byggeskikken i kulturmiljøer av nasjonal verdi. Brudd og kontrast i tiltak i kulturmiljø som her har man fra  forvaltningens side for lengst beveget seg bort fra. Selv om Riksantikvaren trakk sin innsigelse, har de også sagt at de ikke støttet den mye omtalte «boksen» og de har satt forventninger til flere tiltak som ikke er fulgt opp. Videre må vi anta at Riksantikvaren har en terskel å vurdere utifra når de sier at de tror tiltaket ikke i vesentlig grad  vil svekke det helhetlige kulturmiljøet. Hovedansvaret ligger således hos kommunen. Disse detaljene har ikke vært godt kjent eller fulgt opp, og det har vært allmenn forståelse for at Riksantikvaren har større mulighet til detaljstyring i en planprosess enn det de faktisk har. Plansaken er derfor etter vår mening ikke godt nok opplyst slik loven krever, og man har ikke fulgt opp intensjonene i lokalt planverk. Vi kan heller ikke se at vedtaket har gitt gode nok begrunnelser som sikrer at berørte parter får nødvendig og tilstrekkelig informasjon til å forstå forvaltningens avgjørelse. Det er derfor enkelt, men trist, å måtte påklage denne saken til Statsforvalteren. 

PROSESS & PLANDOKUMENTER:

Formålet med planen er å legge til rette for utvidelse av bankbygget for Lillesands Sparebank. Utvidelsen planlegges som et tilbygg til eksisterende bankbygg innenfor Lillesands Sparebank sin eiendom i Lillesand sentrum. Bakgrunnen for utvidelsen er behov for flere kontorplasser, møterom og andre tilknyttede fasiliteter for banken. Det er rådgivende ingeniørfirma Stærk & Co AS som fremmer planforslaget på vegne av Lillesands Sparebank. 

Planområdet ligger midt i Lillesand sentrum, et dyrbart område for befolkningen og de mange tusen som  hvert år besøker byen og Sørlandskysten. TV-program som «Mesternes Mester» fikk for et par år siden virkelig opp forståelsen av kulturmiljøets attraktivitet i Lillesand. Innenfor planområdet er banken sitt bankbygg fra 1834 som er vedtaksfredet jf. Kulturminneloven, og de to tilbyggene fra 1980-tallet og 2000-tallet. 

Lokalt:
Hele planområdet ligger innenfor Riksantikvarens kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse, og hele planområdet er i kommunens kommuneplan og områdeplan for  Lillesand sentrum (Sentrumsplanen) avsatt med hensynssone bevaring H570.

Denne hensynssonen er underlagt bestemmelser for områderegulering for Lillesand sentrum (Verneplan sentrum) sist revidert 11. mars 2020. Her står det blant annet at alle tiltak i hensynssone skal gjennomføres i henhold til Lillesand kommunes formingsveileder for Lillesand sentrum.

Formingsveilederen er ganske tydelig hva angår eksisterende bebyggelse, men den sier lite om utforming av nybygg. Det den sier om temaet er følgende i innledningen til veilederen:

Bebyggelsen skal beholde eller gis en utforming som harmonerer med den opprinnelige bebyggelsens særtrekk.

Nybygg, tilbygg og påbygg skal i størrelse og sammensetning passe til bebyggelsen rundt. «Å passe til» betyr ikke nødvendigvis at det nye har samme takform, vinduer, vindusåpninger eller materialer som eksisterende bygg. Det skal være mulig å bygge nytt og godt, med en god kvalitet i et moderne formspråk. Byggenes arkitektur skal være et resultat av forskjellige vurderinger som funksjon, form, volum, høyder, materialbruk, kvalitet og egenkarakter. 

og veldig viktig for denne saken:

I Lillesand stilles det krav til arkitektonisk kvalitet både i helhet, detaljer og materialbruk slik at det samlede bygningsmiljøet også i fremtiden blir verdifullt. (Understreket av FMF).

Denne formingsveilederen setter fokus på viktigheten av bygningens detaljer og materialenes kvaliteter, slik at forståelse for detaljenes betydning kan bedres. 

Det bør også nevnes at det har skjedd en større endring i forståelsen av god stedstilpasning i kulturmiljø siden da Formingsveilederen ble skrevet og vedtatt. Arkitektoniske brudd har man i lengre tid fjernet seg fra i kulturmiljøforvaltningen på alle nivå, blant annet tidlig i 2017 da Riksantikvaren skulle lansere ny strategi. Allikevel henger forvaltningen fortsatt igjen enkelte  steder. 

Det som uansett synes klart når en leser alle planer, veiledere og rammeverk for Lillesand sentrum og ser dette i en helhetlig sammenheng, så er det at man ønsker å ta vare på kulturmiljøets kvaliteter og særpreg, ikke brudd og kontraster som etter vår mening ikke vil holde tidens tann.

Regionalt:
Det er også tydelig når en ser på regionplan 2030 for Agder fylkeskommune at man ønsker å sørge for attraktive byer og man har tatt initiativ til å etablere en kulturrute med utgangspunkt i Agders uthavner. Man ønsker rett og slett blant annet å øke verdiskapingen knyttet til kystkultur, kulturarv i trehusbyene, inkludert Lillesand. 

Ved første av andre skisse i planprosessen hadde Agder fylkeskommune så sterke innsigelser at saken til slutt ble overtatt av Riksantikvaren. Etter at Riksantikvaren overtok, har Agder fylkeskommune ikke lengre vært involvert i planprosessen, og de har således heller ikke gitt noen tilbakemeldinger rundt hva de mener om skissene som nå er styrende i vedtatte planbestemmelser. Dette beklager vi og vi skulle gjerne visst hva fagfolkene faktisk mente om vedtatt plan også hos regional kulturmiljøforvaltning, det ville styrket saken som bedre opplyst.

Nasjonalt:
Når en så kommer til nasjonale anbefalinger så er det grunn til å se på hva Riksantikvarens ulike strategier sier. Midt i selveste kjernen av Riksantikvarens kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse ligger planområdet, hvor de blant annet sier og gir følgende anbefalinger til forvaltningen i datasystem som Askeladden/Kulturminnesøk:

Lillesand fremstår i dag som et eksempel på 1800-tallsbyen, hvor de historiske og sosiale skillelinjene fremdeles er godt lesbare i bebyggelsens organisering og utforming. 

Verneverdiene forutsettes ivaretatt av kommunen i deres plan- og byggesaksbehandling. 

Ethvert tiltak innenfor kulturmiljøet bør ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv, i forhold til tiltakets funksjon, og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. 

Utfylling av tomtearealer anses som uheldig tiltak som svekker lesbarheten og opplevelsen av det historiske bebyggelsesmønsteret.

I området bør historiske bygningshøyder og gesimshøyden være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør videreføres ved nye tiltak.

Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon bør opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer, til-, på- og nybygg (Understreket av FMF). Ved eventuell oppføring av tilbygg skal det tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne. 

Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets egenart bør det gjennomføres byreparasjon i form av tilbakeføring og gjenoppbygging som viderefører den lokale byggeskikken. 

Etter at Riksantikvaren den 27. februar 2023 fremmet innsigelse til reguleringsplanen for Lillesands Sparebank, hadde de dialog med tiltakshaver. På bakgrunn av tilsendt materiale fra tiltakshaver datert 14. april 2023, trekker Riksantikvaren sin innsigelse i brev datert 26. april 2023. I samme brev skriver de noe som er et viktig for vår klage:

Riksantikvaren har noen bemerkninger til det tilsendte materialet (mottatt 14.04.2023) som kommunen bes sikres i bestemmelser i videre arbeid med plandokumentene i saken. […].

Tilbyggets materialitet må bestå av tre og trepaneler malt hvite. Taktekking må bestå av takstein (som bør være svarte), og det forventes at tak avsluttes med noe takutspring. Slik skissene fremstår nå, går trepaneler og vinduer helt i bakken. Detaljering rundt dette er krevende og tilbygget bør få en sokkel. Riksantikvaren har akseptert «boksen»/«kuben» som henvender seg ut mot Vestregate, men utformingen og avslutningen av denne opp mot tilstøtende gavlvegg bør arbeides videre med. Boksen i seg selv må underordne seg seg resten av tilbygget. Den slanke avslutningen i «omrammingen» som er vist i skissene tilsendt 14.04.2023 bør sikres i bestemmelsene, og fargen må være hvit som i skissene. Det bør vurderes om veggen som treffer bakken i denne overgangen mellom de ulike delene av tilbygget bør få noe økt tykkelse, slik at avslutningen fremstår som en vegg heller enn en skive. Riksantikvaren ber også om at boksen trekkes noe tilbake. […].

[…] , har Riksantikvaren vurdert at utforming av nytt tilbygg til Lillesand sparebank i tilstrekkelig (understreket av FMF) grad imøtekommer vår innsigelse.» […] 

Riksantikvaren forutsetter også at reguleringsbestemmelser justeres iht. ny utforming av tilbygg, samt at de vesentlige manglene i reguleringsbestemmelsene for eksisterende bankbygg rettes opp i.

[…] Riksantikvaren ser det som vesentlig at ny bebyggelse i Lillesand ivaretar og viderefører denne helhetlige kvaliteten og det særpreget som kjennetegner byen. […].

Det må således være riktig å kunne si at Riksantikvaren ikke synes begeistret for skissene som tiltakshaver hadde kommet med. Allikevel er det som kommer frem i offentligheten at nå har Riksantikvaren godkjent/støttet prosjektet, det får en inntrykk av når en for eksempel leser Lillesands-Posten den 26. mai 2023

Ved sammenligning av skissene datert 14. april 2023 som er inkludert i Riksantikvarens brev datert 26. april 2023, med skissene som nå er gjort bindene i vedtatt reguleringsplan så finner vi:

• Trekledning og farge: Inkludert i planbesetemmelsene pkt. 3.1.2.1, men en har kun presisert at det gjelder fasadene mot gateplan. Riksantikvaren har ikke sagt at det ikke skal gjelde bakgården.

• Takstein: Riksantikvaren sier takstein som bør være svarte, mens planbestemmelsene pkt. 3.1.2.1. sier «mørke takstein». Dette er to forskjellige ting og gir rom for tiltakshaver å sette på grå eller andre mørke takstein av ulike farger.

• Takutspring: Riksantikvaren har forventet at tak avsluttes med takutspring. Hverken skissene fra 14. april 2023 eller skissene som er førende i reguleringsplanen har takutspring. 

• Trepanel og vinduer helt i bakken:  Skissene fra 14. april 2023 eller skissene som er førende i reguleringsplanen viser ingen endringer. Riksantikvaren satte krav til sokkel og således at vinduer og trepanel ikke går ned i bakken. 

• «Boksen»: De siste vedtatte skissene viser ikke hvordan tiltaket er tenkt fra nedre del av Vestregate. Men av det som vises ser vi ikke at det er gjort endringer slik Riksantikvaren bad om, faktisk ser vi ikke at der er gjort noen endringer og således at tiltakshaver ikke har jobbet videre med utformingen av «boksen». Den slanke omrammingen er ikke sikret i bestemmelsene, annet enn å vise til skisser. «Boksen» er videre ikke trukket tilbake slik man bad om, når en sammenligner skisser mellom 14. april 2023 og de vedtatte. «Boksen» oppleves heller ikke som underordnet. Veggen under «boksen» som treffer bakken kan vi heller ikke se at har blitt utført endringer på. 

Vi registrerer at hverken tiltakshaver eller Lillesand kommune har fulgt opp disse punktene fra Riksantikvaren før en sendte inn saken for å bli vedtatt.

Da Riksantikvarens brev av 26. april 2023 kunne tolkes som at de ikke var begeistret ved å si «i tilstrekkelig grad imøtekommer vår innsigelse», samtidig som at det var og fortsatt er en offentlig forståelse at Riksantikvaren har godkjent og vært begeistret for prosjektet, fikk oss til å kontakte dem den 15. november 2023 per e-post for å få avklart en del forhold, da vi var svært overrasket over at Kommunedirektøren hadde innstilt for å godkjenne tiltakshavers planer.

En uke senere, den 21. november 2023, fikk vi svar og det som er av vesentlig betydning å få frem for å vise den andre siden av saken er:

[…] Riksantikvaren oppfordret også tiltakshavers arkitekt til å finne gode løsninger for fasaden og inngangsparti ut mot Vestregate. […] 

Bankboksen ble ikke anbefalt av Riksantikvaren, […], tror vi ikke denne i vesentlig grad vil redusere kvaliteten til det helhetlige miljøet», og 

«Når det gjelder deres (Merk. FMF Aust-Agder sitt høringssvar) forslag til utforming […], ser vi at dette har kvaliteter og det er fint at dere bruker muligheten til å komme med høringsinnspill.»

«Riksantikvaren har behandlet denne saken ferdig, og anser saken som ferdig fra vår side.»

Beslutning og politisk vedtak:
Informasjonen ovenfor mente vi tydeliggjorde at Riksantikvaren ikke var begeistret for «boksen». Når Riksantikvaren sier at de ikke i vesentlig grad tror at tiltaket vil svekke de helhetlige kulturmiljøverdiene, må vi anta at det er denne terskelen de har vurdert etter. 

Dette viser samtidig at de ikke overkjører lokal råderett og heller ikke bedømmer hva lokalt planverk sier. Vi mener dette er feil og at Riksantikvaren er altfor fokusert på å finne en enkel løsning, da små kommuner som Lillesand trenger god faglig støtte fra nasjonalt hold i vanskelige plansaker som denne. Ja, spesielt i denne saken hvor tiltakshaver er en svært viktig samfunnsaktør for mange i kommunen. 

Da vi mener saken ikke er belyst godt nok kontaktet vi Lillesand kommune og bad dem utsette den politiske behandlingen i Bystyret og samtidig avholde ny behandling i Plan- og Miljøutvalget som allerede hadde behandlet saken. I e-post datert 24. november 2023 uttaler kommunen at de ikke kommer til å fremme at saken behandles på ny. Begrunnelsen er at det ikke er opp til dem å trekke en sak som allerede var behandlet, og de viser til at det er tiltakshaver som har kommentert innspillene som har kommet inn og der kommet med sine meninger. 

Gjennom leserinnlegg vi har på trykk i Lillesands-Posten den 24. november 2023 og 1. desember 2023 endres vedtaket om å vedta reguleringsplanen fra 7 mot 1 i Plan- og Miljøutvalget, til 18 mot 9 stemmer i Bystyret. Fra ca. 15% til 50% støtte for å ikke vedta planen slik den var fremlagt. Hadde politikerne fått saken bedre presentert og således vært bedre belyst, mener vi detaljreguleringen ikke ville blitt vedtatt, da spesielt med hensyn til «boksen». 

Gjennom planprosessen har vi registrert svært kreative tolkninger fra tiltakshaver rundt de strategier og rammeverk som er satt til å beskytte de dyrebare kulturmiljøverdier og kvaliteter som Lillesand by har. At en tiltakshaver gjør det er jo enkelt å forstå. Det vi har savnet var en tydelig kommune, og Riksantikvar som går til det skritt å beslutter å overta en sak. 

Hvorfor Riksantikvaren ikke har fulgt opp både lokalt planverk og sin egne nasjonale strategier forstår vi rett og slett ikke, og svært uforståelig er det at de gikk ut i Fædrelandsvennen den 11. mai 2023 og løftet saken som en gladsak. Intensjonen var kanskje en annen, men det bidro ikke til annet enn at leserne fikk inntrykk av at det var Riksantikvaren som satt på makten og var positive til vedtatte skisser. 

Når dette i tillegg skjer mitt i en planprosess og før en ny høringsrunde, svekker det tilliten til planprosessen og forståelsen av at det faktisk var Lillesand kommune og den lokale råderetten som til slutt skulle ta en beslutning. Som flere i Lillesand har uttalt til oss; «Riksantikvarens uttalelse har jo satt kommunen og politikerne sjakk matt, selv om mange ikke synes boksen er fin.». 

Konsekvensutredning:
Det er ikke gjennomført konsekvensutredning og tiltakshaver skriver i planbeskrivelsens pkt. 3.1.6 at de har avklart at planarbeidet ikke utløser krav til konsekvensutredning etter pbl. §12-3 tredje ledd, jf. §4-2 og forskrift om konsekvensutredning. Vi har i høringsprosessen etterlyst en konsekvensutredning.

At tiltakshaver tar dette valget og kommunen tillater det beklager vi, for vi er selvsagt uenige i at man ikke burde satt krav til konsekvensutredning for et så viktig kulturmiljø som her. Når man ikke følger opp intensjonene i Formingsveilederen og nasjonale anbefalinger i Askeladden om lokal byggeskikk, samt heller ikke følger opp forventninger fra Riksantikvaren sitt brev datert 26. april 2023, så sier det seg selv at det ville vært svært klokt med en uavhengig konsekvensutredning bestilt av en uavhengig part. 

Kravet i Forvaltningensloven §17 om at saker skal være så godt opplyst som mulig styrkes ikke ved å velge å ikke gjennomføre konsekvensutredning. 

SAMMENDRAG & KONKLUSJON

Planområdet ligger midt i kjernen av Lillesand sentrum, en viktig Sørlandsby med et kulturmiljø av nasjonal verdi. Rammeverket både lokalt, regionalt og nasjonalt er tydelige, man ønsker å bevare og videreføre det stedlige særpreget og den lokale byggeskikken i kulturmiljøer av nasjonal verdi, slik som for planområdet i denne saken.

Ønsket om arkitektoniske brudd har man i lengre tid  fjernet seg fra i kulturmiljøforvaltningen på alle nivå, blant annet tidlig i 2017 da Riksantikvaren skulle lansere ny strategi, og som senest ble gjentatt av Riksantikvar Hanna Geiran i leserinnlegg av 9. mars 2023, der overskriften i hennes innlegg er "Tiden for kontrast er forbi», og hvor hun blant annet skriver: 

«Den historiske byggeskikken og de karakteristiske trekkene ved bebyggelsen er med å gi byer og steder særpreg og egenart. I by- og stedsutvikling er det viktig at kulturmiljøet ikke behandles som en samling av enkeltbygninger, men som en helhet.» Og «Det er mangt og meget å si om kontrast som arkitektonisk virkemiddel. Det finnes gode eksempler. Men i det store og hele er eldre kulturmiljøer mye viktigere enn at arkitekter (og andre) skal realisere det som til enhver tid er «vår tid» som småbiter i våre historiske bymiljøer.» 

De vedtatte skissene for nye Lillesands Sparebank viser betydelige kontraster og brudd til den stolte byggeskikk man har i Lillesand. Som Formingsveilederen sier skal det være rom for å vise vår tid i nye tiltak, men de gjør det også tydelig at kvaliteten må være så stor at bygningsmiljøet også i fremtiden blir verdifullt. Vi mener at tiltakshaver ikke har klart dette kunststykket når de for enhver pris gjennom hele planprosessen har jobbet for å sette sitt eget avtrykk med et brudd. Uten «boksen» mener vi tiltaket allikevel vil være en representant fra vår tid, med for eksempel store vindusflater uten sprosser og flate tak mot bakgården. 

Hverken tiltakshaver eller Kommunedirektøren følger altså opp planverket i Lillesand kommune eller nasjonale anbefalinger, og bidrar med det til at en liten eiendom med sin egen reguleringsplan, får ha helt egne og mer åpne rammer. Dette setter forutsigbarheten til kulturmiljøet rundt på prøve og vil skape en presedens som ingen vil ønske seg. Banken trenger ikke flere signalbygg, byen som helhet og hovedbank bygget som er fredet burde få være signalbyen og det som bygges nytt rundt burde underordne seg dette, om en vil følge opp planverket både lokalt og nasjonalt.

Spør en kvinnen og mannen på gata i Lillesand og for eksempel også leser Lillesands-Postens artikkel 26. mai 2023, vil de fleste si at Riksantikvaren har godkjent skissene, selv om Riksantikvaren ikke kom med et vedtak. Mange vil derfor si at Riksantikvarens uttalelse har satt kommunen og politikerne sjakk matt, selv om mange ikke synes noe om boksen. Det synes altså åpenbart hvordan allmenheten og til og med beslutningstakere opplever tiltakets fremstilling.

Vi er enige i at det er skapt en forvirring som gjør at saken ikke er godt nok belyst. Ja, Riksantikvaren trakk sin innsigelse, men de har også begrenset sitt svar i brev datert 26. april 2023 til at endringene i tilstrekkelig grad imøtekommer deres innsigelse. Er i tilstrekkelig grad godt nok for en by som Lillesand? Og når de i e-post til oss i tillegg tydeliggjør at «[…] Riksantikvaren oppfordret også tiltakshavers arkitekt til å finne gode løsninger for fasaden og inngangsparti ut mot Vestregate. […] , og «Bankboksen ble ikke anbefalt av Riksantikvaren, […], tror vi ikke denne i vesentlig grad vil redusere kvaliteten til det helhetlige miljøet», så er det lov til å stille en del spørsmål. Vi opplever at Riksantikvaren har gått for langt i å være løsningsorienterte og ikke vært tydelig nok på at en må følge opp intensjoner som ligger lokalt, regionalt eller nasjonalt. 

Da vi før jul 2023 bad Lillesand kommune om at de poltiske beslutningsmøtene ble utsatt og tatt opp på ny, var svaret nei, det var ikke deres oppgave. Viljen til å belyse saken for beslutningstakerne opplever vi at ikke var tilstede. Selv om det ikke var nok, klarte vi allikevel på kun få dager gjennom andre kanaler å påvirke saken politisk fra ca. 15% støtte til 50% støtte for å la saken bli bedre belyst. Dette viser at planen muligens ikke ville blitt vedtatt slik den står, hvis  beslutningstakerne hadde blitt bedre informert. Forvaltningsloven §17 stiller store krav til at saker er så godt opplyst som mulig, det har ikke denne plansaken vært. 

Hadde dette vært en dispensasjonssak ville tiltakshaver med stor sannsynlighet fått avslag. At dette er en plansak for kun en liten eiendom, midt i et større helhetlig kulturmiljø av nasjonal verdi, burde sette større krav til aktsomhet og konsekvensutredning, men det er avvist. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldene planer og nye planer må heller ikke bidra til å undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer gjennom mindre reguleringsendringer for en bitteliten del av en større helhet. 

Vi kan heller ikke se at vedtaket eller planens saksdokumenter har gitt gode nok begrunnelser som sikrer at berørte parter får nødvendig og tilstrekkelig informasjon til å forstå forvaltningens avgjørelse, noe som medfører at forvaltningens legitimitet og publikums tillit til forvaltningen settes på prøve.

Ingen er i mot (heller ikke vi) at Lillesands Sparebank skal få bygget noe, men det er ikke det denne saken dreier seg om og det er heller ikke slik at næringsinteresser etter loven trumfer kulturmiljøinteresser, heller tvert i mot. Kulturminneloven §1 andre ledd sier «Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål.». Når lokaldemokratiet i tillegg har besluttet at område i kommuneplanen skal omlegges hensynssone bevaring H570 og regulert det for bevaring, må en kunne forvente at det får litt fokus. 

Vi har gjennom hele prosessen bidratt, vært konstruktive, og ikke minst tydelige, uten at man har lyttet, det finner vi leit om en mener noe med medvirkningsprosesser. Samtidig har vi stor respekt for den lokale råderetten, men for dette kulturmiljøet av nasjonal verdi er denne saken svært alvorlig og hvor det er en reell fare for presedens. Kulturmiljøet er en styrke for Lillesand og byen blir ikke mindre attraktiv ved å sikre lokal byggeskikk og de kvaliteter man har.

Etter loven skal fordelene med tiltak være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Slik vi ser det er ulempene for de viktige kultumiljøverdiene i området her betydelig større enn fordelene, og man har her vesentlig tilsidesatt hensynet til kulturmiljøet av nasjonal verdi som her skulle vært gitt ekstra hensyn. 

Fortidsminneforeningen lokalt, regionalt og nasjonalt står derfor samlet om at en ikke har annet valg enn å måtte påklage saken og vi ber om at Statsforvalteren i Agder tar saken til behandling og opphever omsøkt reguleringsplan for Lillesands-Sparebank i Lillesand kommune, med krav til bedre tilpasning dersom saken ønskes fremmet på nytt.

Frem til saken er endelig avgjort ber vi om at omsøkt tiltak gis oppsettende virkning jf. Forvaltningsloven §42. 

Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder

Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
Styret v/Karl Ragnar Gjertsen
Styreleder

Fortidsminneforeningen
v/Ola H. Fjeldheim
Generalsekretær

Fortidsminneforeningen
v/Bo Alexander Grandbo
Rådgiver

KOPI:
- Riksantikvaren
- Agder Fylkeskommune v/Seksjon for kulturminnevern og kulturturisme