Nå må vi ta oss sammen - Gjenbruk av gamle bygg er bra!

Vi har i dag hatt følgende leserinnlegg ute i Agderposten, Frolendingen, Setesdølen og Aust-Agder Blad:

En dag for flere år siden satt jeg og kikket ut av togvinduet på vei hjem til Sørlandet. I landskapet som føk forbi dukket det plutselig opp et mørkt stort hus i skogkanten ved et tjern som åpenbart hadde stått tomt i lang tid, det fikk meg til å tenke.

Over 200.000 bygg står tomme i Norge slo en undersøkelse fra over 20 år siden fast. Oppdaterte tall er sårt velkomment, for vi tror ikke at tallet har minket. Mange av disse er hus som representerer lokal byggeskikk og tradisjonshåndverk, bygget for å vare i solide kortreiste materialer.

Gamle bygninger er en umistelig del av et landskap eller bybilde. De er verdifulle kulturminner som bør tas vare på, som en del av vår kulturarv, historie og stedlige identitet. Men gjenbruk av bygninger som allerede er bygget er også et viktig klimatiltak. De kan med de rette tiltak settes istand og tas i ny bruk for lokal verdiskapning. Ny bruk eller ombruk av gamle bygg er ikke bare godt bygningsvern, men også godt miljøvern og sirkulærøkonomi i praksis. 

For et par år siden bestilte Riksantikvaren en kartlegging fra SINTEF om hvordan rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygninger påvirker miljøet. Undersøkelsen viste at klimabelastningen reduseres betydelig med bygningsvern og gjenbruk, sammenliknet med å rive og bygge nytt. Ensidig fokus på nybygg er til hinder for gode klimaløsninger, så kunne vi som samfunn vært flinkere til å jobbe for at alle de gamle tomme bygningene gis nye eiere.

I altfor lang tid har vi som samfunn sløst med ressursene våre, det er derfor et sunt tegn at flere har skjønt at vi nå må ta oss sammen ved å være kreative på en annen måte. Ja, der er noen få begrensninger ved å sette istand gamle bygg og gjenbruke materialer som tidligere er brukt - MEN der er også utrolig mange fantastiske muligheter en får ved å sette istand og gjenbruke. 

Den særegne byggearven vi har i Agder fra kyst til fjell må vi ikke sløse bort. Vi mener vår særegenhet gjør oss attraktive, derfor må vi heller være stolte over hva vi har og videreføre  denne bygningsarven til de som kommer etter oss slik at vi ikke blir like alle andre. 

Skal vi klare å ta vare på de gamle bygningene og bevare den norske byggeskikken trenger vi også enda flere tradisjonshåndverkere, samt å øke ressursene til kunnskapsdeling og økte tilskuddsordninger for private og næringsdrivende bygningseiere. Skal utbyggere finne det interessant og økonomisk bærekraftig å sette istand nedslitte bygårder og industribygg må samfunnet på alle plan også komme med andre og bedre støtteordninger som faktisk gjør det billigere å sette istand enn å rive og bygge nytt. Kulturminnefondets søkbare midler dekker knapt en tredel av behovet.

Gamle bygg kan med dagens teknologi og gode håndverkskunnskap bli unike, attraktive og funksjonelle bygg med ny bruk. Ofte får man detaljer og kvaliteter som er totalt fraværende i nybygg. Å sette i stand et gammelt hus kontra å bygge nytt er bedre på så mange måter.

Hvert år den 14. desember feirer og løfter vi i Fortidsminneforeningen frem at vi er mange som ønsker å ta vare på de gamle bygg. Ved å la det skinne i desembermørke, i gamle bygg gjennom Norges langstrakte land, så sendes et tydelig signal og et håp for fremtiden, at vi vil ta vare på bygningsarven samtidig som vi gjenbruker og sløser mindre. 

Arkitekt Per Schjeldrup sa det så fint i NRK programmet Arkitektenes Hjem tidligere i år; «Det å ta vare på gamle ting er ikke bare å ta vare på historie, men å ta vare på varighet.[…] Det er optimistisk å ta vare på gamle hus. Bevaring gir framtidshåp. Et løfte om å bli stående. Det er håp i at noe allerede har stått i 100 år skal kunne stå i nye 100 år.».

Så bli med førstkommende onsdag den 14. desember: Inviter med deg naboer, venner, barn, unge, eldre og et brannsikkert lys, og bidra til å løfte frem de gamle bygningen og vise at de er verdt å ta vare på!  Budskapet er enkelt, la det igjen skinne fra alle tomme bygg. 

#lysigamlehus 

Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder

Forrige
Forrige

Hva driver Fortidsminneforeningen med?

Neste
Neste

Merknader til reguleringsplan for hytte- og boligområde Del av Kleivtoppen på Tromøy, Arendal kommune.