Sveitserhuset Egra - Tilbakeført med stor respekt og kjærlighet, til glede for kommende generasjoner.

Det siste året har mye skjedd på Egra utenfor Grimstad. Her ligger en eldre sveitserhusvilla hvor huseier Anita Grandemo med stort engasjement, nøysomhet, dyktighet og kjærlighet har satt i gang et kjempeflott arbeid med å få istandsatt og rekonstruert den ene gavlveggen.

Grandemo driver Matilda natur og Teaterbarnehage og sammen med resten av de ansatte ønsker de å skape en barnehageportefølje med et oppvekstmiljø som inneholder historiske hus og hager.

Etter å ha fått høre flere hederlige omtaler og sett en annonse på facebook, var Grandemo ikke i tvil om hvem som skulle få oppdraget med istandsettingen og tilbakeføringen. Oppdraget gikk til tradisjonshåndverkerne Leon Arne Kleiva og Andreas Hurvenes fra Froland, og om kort tid står alt tømrerarbeidet ferdig. Alt arbeid har blitt gjennomført etter antikvariske prinsipper og ble rekonstruert ut fra to kjente bilder og de spor som har blitt funnet i fasaden.

 
Det er noe helt spesielt med gamle hus. De har så mye å fortelle og går aldri tomme for historier. Av og til er det som om de holder på å sprekke av lyst til å fortelle om alt de har opplevd. Da pleier det å knirke noe voldsomt i dørene, kan du tro. Men vi vet hvor vi har dem. Du kan snakke med gamle hus. De hører på deg, lytter. Og de holder på hemmeligheter. Akkurat som en god venn gjør det. Husene er noen av de beste vennene vi har.
— Nettsiden www.villamatilda.no
 

Bygningen ble bygget som sommerbolig for en seilskuteskipper med mange barn i1879/1880. Det var byggmester Johan Gottlieb Heinecke, en godt kjent byggmester i Grimstad, som fikk oppdraget som etter sigende kostet 40 000,- kr. Byggmester Heinecke stod blant annet også for byggingen av Grimstad kirke og en rekke andre bygg i Grimstad.

Siden den gang har villaen gjennom tiden vært både sykehus og gamlehjem, men nå restaurert tilbake til opprinnelige kvaliteter og blir barnehage på ubestemt tid. Eierne har også anlagt en flott og utfordrende lekeplass på området.

I følge boken “Gamle Trehus” fra 2011 var sveitserstilen fremtredene i perioden 1840-1920. Omkring 1850 begynner en ny stilutvikling å ta form, i Frankrike under keiser Louis Philippe, i England etter dronning Victorias innsettelse i 1837. Men for Norge sin del så faller sveitserperiodenn sammen med den store oppgangstiden innen seilskutefart, skipsbygging og handel i perioden 1850 - 1890. I Norge ble husene bygd i trekonstruksjoner, og forbildene fant man i landene rundt Alpene, der vakkert utskårne trehus lå i et dramatisk og storslått landskap.

Våre nye generasjoner arkitekter som ble utdannet på denne tiden, hadde en sterk søken mot fortiden, og interessen for alpehusene var stor. Studiereisene gikk til Østerrike, Sveits og Italia, der den rikt detaljerte trehusbebyggelsen ble studert med en romantisk interesse. For mer informasjon anbefaler vi boken “Gamle Trehus” publisert av Gyldendal forlag.

Når vi tilslutt spør Grandemo om hvilke erfaringer de som næringseiere har gjort seg og som de ønsker å dele med andre, så er svaret klart.

-Det er en myte at alt som skal gjøres håndverksmessig i tradisjonell byggestil er så mye dyrere. Litt dyrere er det, men materialene og kvaliteten på arbeidet er verdt det. Man får et særegent hus som blir stående som en hyllest til “det gode håndverk”, og i dag står villaen nærmest og lyser ved inngangen til Dømmesmoen.

Forrige
Forrige

Vinduer er verdt å ta vare på.

Neste
Neste

Folkemøter og arbeidsmøter – hva skjer med brannsikring av Lillesand sentrum?